Dokumentar: Synopsis og plan

Kim og jeg skal lage en dokumentar om det nye "Cheer Teamet" til Viking FK. Viking blir det aller første fotballaget i Norge til å ha en fast Cheer Team i hjemmekampene. Vi skal følge en av danserne mot det store Kick Offet om to uker. Målet er å trene seg opp for å få en plass til å danse på Kick Offen, fordi det er ikke alle som blir med på første opptreden. Konflikten er at hun ikke har like mye erfaring som de andre danserne, og må trene hardt for å klare utfordringen og nå målet.

Protagonisten, Camellia, danser hip hop og blir gjerne sett på som blant de svakeste leddene i dansegruppa, sett på det tekniske. Hun er veldig ivrig på å klare å bli mer fleksibel og sterkere og bli en bedre danser.

Vi har ikke helst bestemt oss for én hovedkonflikt og hvordan vi skal vise det, siden vi har en del ulike vinklinger å velge mellom. For det første skal det handle om Camellias danseutvikling og spenningen rundt om hun får bli med på Kick Off eller ikke. Målet hennes er at hun får bedre selvfølelse og dermed blir en bedre danser.

Målgruppen er hovedsaklig ungdomsjenter. De liker gjerne dansing, trening eller annen form for idrett/konkurranse. Dokumentaren kan være knyttet opp til tema som kroppspress, trening og kosthold, noe som helst appelerer til yngre jenter i alderen mellom 13 og 20.

Denne dokumentaren blir jo en slags dagbok der vi får fram Camellia sine egne tanker og følelser omkring hele opplegget. Derfor synes vi at det passer med en personlig dokumentar-sjanger, samtidig som det er en observerende sjanger. Vi bruker real-time opptaker og vi filmskapere blir usynlige. Vi får innblikk i hennes personlige liv og hun forteller dette til oss/kamera.


I morgen 11. mars skal vi filme på treningen til laget. Laget trenger også på onsdager og lørdager, så vi kommer sannsynligvis til å filma da også. Treninga foregår på Elixia St. Olav og Hillevåg.
Vi skal selvfølgelig få til å filme på Kick Offet 21. mars. Vi må tilbringe tid sammen med Camellia, og kanskje filme når hun drar til treninga.

Hvordan forbedre et rykte

Planlegging, mål og mening

I forrige innlegg skrev jeg om oppgaven og problemstillingen. Den endelige ideen vår ble litt annerledes enn det vi tenkte første dagen, men det er jo helt naturlig at ideen utvikles under planlegging og produksjon. Selve komposisjonen og motivet hadde vi sett for oss hele tiden, og det ble som planlagt. Vi har altså laget en kampanje med tre boards som skal forandre synet på russefeiringen. Det er meningen å forbedre ryktet og omdømme til russen, og det var ganske fritt hvordan vi skulle løse oppgaven og problemstillingen.

Vi laget to tankekart med mange stikkord om ulike ting med russen. Tankekart er utrolig nyttig for å sortere alle ideene vi kommer på underveis. Vi måte finne et budskap, et motiv, noe tekst, og vi måtte finne ut hvordan alt skulle henge sammen. Planen vår var å ta bilder, og vi hadde mange like tanker om hvordan alt skulle gjøres og hvordan det skulle se ut til slutt. Skisser er nødvendig for å være forberedt på hvordan bildene skal tas, men vi trengte ikke å lage så utrolig mange siden vi tok bilder (da vi tok bilder fant vi ut der og da akkurat hvordan tingene skulle ligge i forhold til hverandre).

Jeg prøvde å tenke litt grafisk og "ute av boksen", men måtte være litt realistisk, fordi vi hadde ikke så mye tid. Vi hadde ikke fått det til å se så ekte og bra ut, og dessuten ville vi helst gå for de aller første ideene våre. 

Vi tok faktisk bilder av bokstaver formet av russefeiringselementer. Det gikk ikke helt, fordi bokstavene var ikke tydelige nok. 

De tre neste skissene ble våres grunnleggende skisser. Omtrent sånn som dette så vi for oss helt fra begynnelsen, og vi visste hvordan vi skulle få det til. 

 

Disse plakatene eller boardsene hadde vi tenkt å ha på busstopp, da kan alle se de. Når folk venter på bussen leser de gjerne all teksten, noe som er veldig viktig for å forstå hele budskapet med disse plakatene. Blikkfanget er naturligvis det røde i bildene: flagget, russelua og russebuksa. Deretter går blikket til de grønne ølboksene, spritflasken og blå teksten. Teksten sier "ikke tro på alt du ser", og det er nødvendig å få med seg for å forstå budskapet. Det gir en annen oppfatning av bildet, og snur litt på det. Folk må kanskje tenke seg litt om før de forstår det. Målgruppen er helst voksne, men det kan også være rettet mot ungdommer, for det er mange i alle aldre som ikke liker russen.

Det vi mener med teksten "Ikke tro på alt du ser" er at en ikke skal dømme og generalisere russen og russefeiringen bare utifra at man ofte ser dem i fylla, bråkete og irriterende. I det ene øyeblikket er det en russefeiring hvor alle drikker og koser seg, også plutselig hører du om hvor voldelige og spydige russen kan være både mot seg selv og andre. Mange tenker nok at russen ikke burde hatt tilgang på alkohol, eller at russefeiringen burde fjernes. Problemet er at de ser bort ifra at de fleste i russen drikker for å ha det morsomt med vennene sine, ikke for å ødelegge eller plage andre sine liv. Det at noen er voldelige og stygge med hverandre gjelder bare enkeltpersoner. Det er opp til hver enkelt å velge hvor mye de drikker og hvor mye de tåler. Hvis noen er spydige mot noen, skal man ikke alltid bare skylde på alkoholen.

Det skal gå an å skille mellom dem som skaper bråk og ikke, uten å basere seg på om alkohol er inne i bildet.

Produksjon

Helt på slutten av mandagen (den 27. januar) fikk vi fotostudioet og vi hadde med oss rekvisittene. Vi prøvde å ta bilder i ulik blits, fordi vi var usikre på hvordan det systemtet fungeret. Vi la store hvite ark under alt sammen for å ikke få så skinnende bakgrunn. Etter noen småjusteringer på komposisjon og lys, fikk vi tatt nok bilder. Vi ble enige om tre bilder vi skulle jobbe videre med og begynte å redigere i Photoshop. Siden det er en reklamekampanje var det viktig å gjøre bildene lysere, øke kontrasten og forsterke farger. Bildene ble tatt i RAW-format, fordi det må være høy kvalitet på store boards. Det er bevisst et lite grønnskjær i alle, for å ta opp fargen i ølboksene og ha en "rød tråd" i alt.

På bildene er det lett å skjønne hva som har foregått. Fyllefest, søppel, pengebruk og russefeiring. Vi ville få fram at det har vært liv der, og derfor ligger ting over alt. Likevel komponerte vi det slik at det fikk en helhet over seg og det ser på en måte oversiktlig ut, men samtidig ikke. Bildet er tatt ovenifra, og det gjør at det blir mer oversiktlig. Fargene går igjen: rød, grønn, hvit og blått/svart. Det var ikke vanskelig å redigere bildene, bar litt justeringer på kontrast, lysstyrke, vibrance og burn tool. Jeg fjernet unødvendige småting, og erstattet en figur på russebuksa med det norske flagget.

De 12 dramatiseringsformene

Det er viktig å kommunisere på best mulig måte i reklame for å oppnå ønsket effekt på målgruppe. Vi har lært om de 12 ulike dramatiseringsformene, det handler om hvordan vi ønsker å selge produktet på. De 12 framatiseringsformene er:

1. Selve produktet
2. Produktet i bruk
3. Problemet/behovet
4. Problem/løsning
5. Resultatet
6. Sammenligning
7. Opprinnelse/bakgrunn/råvarer
8. Testemonials
9. Den aksepterte overdrivelse
10. Informativ softselling
11. Analogier
12. Aktualitet

Vi har ikke laget en reklame som skal selge et produkt, men en kampanje som skal formidle et budskap. Jeg vet ikke om det går an å si at vi prøver å selge russen, fordi vi viser jo ikke direkte hva som er bra med russen. Kampanjen vår får bare folk til å tenke seg om, og deretter forstå konteksten. 

Nummer 10, informativ softselling, handler om å ta en omvei før en presenterer reklamebudskapet. Blikkfanget på vår kampanje er bildet av alhokol og boss, deretter leser en teksten og forstår det, så dette kan vel kalles en omvei. Vi har tatt for oss alkoholproblemene og hva folk synes om det, og det er et tema som folk diskuterer og er interessert i. Vi har ikke med noe faktainformasjon, så jeg vet ikke om vi kan helt forbinde kampanjen vår med informativ softselling (eller noen andre for den saks skyld). 

Tostegshypotesen

Tostegshypotesen er en medieteori der påvirkninger skjer i to trinn. Budskapet går i første omgang fra sender til en opinionsleder, som forsterker eller svekker budskapet før det i andre trinn skal videre til mottaker. Det er altså en person, opinionslederen, som tolker budskapet fra senderen og forteller dette videre til mottakeren, og derfor skjer påvirkningen gjennom to steg.

Denne opinionslederen må gjerne ha en spesiell interesse og kunnskap om det området for å ha større troverdighet til målguppen. Det kan også være en person som mottakeren stoler på, ser opp til og beundrer. Det er alså et bredt spekter av folk som har ulik påvirkning i ulik sammenheng. Det er vanlig å bruke kjendiser for å reklamere for sine produkt. Mange ser opp til kjendiser og vil være som dem. Denne formen for tostegnshypotese kan ha lett påvirkningskraft, men både på en positiv og negativ måte. Er det en kjendis som alle hater, går det sannsynligvis dårligere for salget av produktet enn hvis ikke kjendisen hadde vært med i reklamen. Det går også an at en god venn anbefaler et produkt. Da blir du mer interessert og gjerne mindre skeptisk, fordi budskapet har gått gjennom en troverdig opinionsleder.

Tostegshypotesen kan være mer effektivt enn å gå direkte til mottakeren, fordi det har ofte veldig stor påvirkningskraft. Det minner litt om dramatiseringsformen testemonials, fordi det er begge en slags indirekte måte å nå fram til mottakeren på. Vi har ikke brukt denne kommunikasjonsmodellen, fordi det var ikke slik vi planla det, og det hadde vært litt vanskelig å finne for eksempel en kjendis til å stille opp. Vi kunne brukt andre folk, men det passet ikke inn med vår idé.

Prosessmodellen

Denne kommunikasjonsmodellen fokuserer på overføringen av et budskap fra sender til mottaker. Budskapet formidler gjennom et kommunikajsonsmedium, og senderen har en hensikt med kommunikasjonen. Senderen bruker en kode for å få fram et budskap som sendes via et medium til en mottaker som avkoder det for å forstå det, og deretter evt. gi tilbakemelding til avsenderen. Hvis mottakeren ikke klarer å oppfatte budskapet, blir det kalt for støy. Prosessmodellen kan formuleres ved et enkelt spørsmål:

Hvem 

sier hva 
i hvilken kanal
til hvem
med hvilken effekt?


Senderen: I dette tilfelle er det Russen som er sender, selv om det er jeg og Kim som har laget det. Russen sin logo (jeg og Kim måtte lage en selv) er med i kampanjen, og det forsterker forståelsen og troverdigheten.

Budskapet: Oppgaven var å forbedre Russen sitt rykte og omdømme. I vår kampanje vil vi få fram at man ikke alltid skal skylde på alkohol hvis det er noen som er spydige mot noen. Det er enkeltpersonen sitt valg å være frekke, bråkete og voldsomme. Folk må respektere at de fleste i russen drikker for å ha det kjekt med vennnene sine. Dette budskapet skal kodes fra avsenderen via et medium.

Medium: Jeg og Kim valgte å lage tre boards, altså tre store reklameplakater som skal vises rundt på forskjellige busskur. Vi tok tre bilder som vi etterpå redigerte og la på tekst, så dette er en blanding av fotografi og grafisk design (layout).

Mottaker: Målgruppen vår er hovedsaklig voksne(siden de er så skeptiske til russen), men også ungdommer. Mottakeren må avkode budskapet for å forstå det.

Funksjon: Dette budskapet har en slags effekt for mottakeren. Folk blir oppmerksomme på dette med russen og respekterer dem gjerne mer.

Støy: Vi fant et par ting som kan oppfattes som støy. Den grå teksten kan være tung og vanskelig å lese, både på grunn av den avanserte formuleringen og typografien. På lang avstand og kort tid kan det derfor ikke være så lett å oppfatte hva som står under den blå teksten. Komposisjonen på bildene kan virke litt rotete med en gang, og det kan svekke folk sin interesse for å lese hva som står videre.
Det norske flagget på den ene plakaten kan også oppfattes som støy, fordi det er en indirekte presentasjon av russen. Når du ser alle plakatene sammen er det lett å skjønne det, men når du bare ser den plakaten med flagget og ølboksene er det ikke så lett for alle å skjønne at det faktisk handler om russefeiringen i mai. Noen tror sikkert det bare handler om vanlig 17. mai feiring.

Tekstmodellen

Tekstmodllen er en kommunikasjonsmodell som fokuserer på samspillet mellom tekst og mottaker. Det handler om hvordan alle som mottakere tolker tekstene ulikt utifra hvilken kultur vi hører til og hvilke personlige erfaringer vi har. I denne sammenhengen består tekst av skrift, stillbilder, lyd eller levende bilder. Det er ofte flere av disse som er satt sammen, og da heter det sammensatt tekst, for eksempel en film eller tegneserier.

Denne modellen fokuserer mer på innhold enn det tekniske. Mottakeren må finne koden(språk, tegn, symbol, ikon) for å kunne avkode teksten. Mottakeren må deretter sette innholdet i en kontekst, og den er bestemt av den kulturen som mottakeren befinner seg i og de kodene som den kulturen har(hvilke betydning enkelte tegn har i den kulturen). For å for forstå tegnet må du ha kjennskapet til hva tegnet egentlig betyr, og forstå de forskjellige betydningene tegnet kan ha. Når mottakeren har avkodet teksten og satt den i en kontekst, da har den tolket teksten og forstår den.

Denotasjon: Dette er en direkte betydningen av hva bildet viser, det visuelle innholdet. I vår kampanje har vi tre plakater med tre ulike bilder. Noen elemnter er de samme i alle tre, som ølboksene, papirbosset og myntene. Men tre spesielle ting er fordelt på plakatene: russelue, russebukse og et flagg. Fargene i bildene er derfor like, rødt, grønt, hvitt og blått/svart. Det er lik tekst på alle de tre plakatene, og Russen sin logo er nederst i hjørnet. Det eneste forskjellige med plakatene er altså komposisjonen, de røde gjenstandene og antall ølbokser osv.

Konnotasjon: Dette handler om assosiasjoner som er felles for en gruppe mennesker, og må ikke forveksles med personlige assosiasjoner. Denne kampanjen hadde ikke fungert i Spania, for det første kan de ikke norsk, og for det andre vet de ikke hva Russen er. De skjønner ikke konteksten, fordi de har ikke russefeiring i deres kultur. Du må være norsk for å forstå kampanjen, og gammel nok for å lese og skjønne hva det er bildet av. Småunger vil for eksempel ikke skjønne hvorfor det norske flagget ligger på bakken sammen med flasker og boss.
Når det er snakk om konnotasjon, kan det få fram gode eller dårlige følelser, fordi det vekker gjerne gamle minner. I denne sammenhengen kan folk tenke tilbake til sin ungdomstid og sin russefeiring. Hvis noen har hatt en kjempeflott russefeiring selv, kommer det gjerne gode gamle minner fram, og de vil nesten bli glade av kampanjen. Andre hadde gjerne ikke like kjekk russefeiring, de var edru og syntes fyllefest var noe tull, da vil de synes kampanjen er kjedelig og uinteressnt, for de har sine fordommer til dagens russ. Slike folk vil bare gå forbi plakatene, mens de som liker/har likt russen vil stoppe opp og lese.
Her kan det være forskjell på det lav- og høykulturelle samfunnet. De rike vil gjerne assosiere kampanjen med middelklassen, fordi det liksom er ølbokser, rotete og skittent. Et problem med plakatene er at den kan være vanskelig å nå til den rette målgruppen, og gjerne folk vil forveksle det med reklame for øl eller lignende.

Virkemidler 

Som sagt er det lett å se hva som er blikkfanget på plakatene. Flagget, russelua og russebuksa har en sterk rødfarge som tiltrekker seg oppmerksomhet. Sammen med det grønne og det blå skaper det liv og spenning i bildet, samtidig som det har en ordentlig komposisjon. Rød og grønn er komplementærfarger, og går derfor lett ilag. Den blå teksten passer også inn, fordi det er andre småting som er blått, og fordi det er ganske avtonet. Alle fargene i bildet er ikke for sterke, de er veldig nedtonet i intensiteten.
Kampanjen spiller mye på patos, nemlig følelser. Dette er et virkemiddel som vekker følelser rundt russefeiring, alkohol og fest. De fleste voksne har vært russ en gang, og gode minner kommer frem. Ungdommer oppfatter det som spennende, siden de er i den perioden der de selv skal eller nettopp har vært russ.
Russen handler om å feire at eksamen og skolen snart er slutt, og derfor valgte vi å bruke fonten som heter Sketch Block på "Ikke tro på alt du ser".  På resten av teksten har vi brukt Old Press, en mindre tekst og med svakere farge for å ikke ta vekk oppmerksomheten fra teksten ovenfor. Begge fontene kan assosieres med skole, noe som passer til russetema. Jeg og Kim synes den blåfargen passet best, fordi det både fanget oppmerksomheten og passet til de andre fargene. Fargepaletten for hele kampanjen får liksom i ett, ikke for rolig og ikke for rolsete.

Vurdering

Jeg er veldig fornøyd med resultatet og syntes oppgaven var kjekk å jobbe med. Det er utrolig greit å kunne velge plattform selv, fordi da får du gjort de beste ut av det, enten du velger noe du kan godt eller noe du vil kunne bedre. Jeg og Kim valgte fotografi fordi vi ikke har hatt det så ofte i år, og fordi vi liker å ta bilder. Grafisk layout og redigering av bilder er utrolig kjekt å jobbe med når du får det til. Både bildene og det grafiske ble jeg veldig fornøyd med.

Måten budskapet kommer fram på er gjerne litt vanskelig, siden den teksten var vanskelig å lese, men det fungerer når bildet blir større. Den grå teksten skulle vi gjerne ha gjort kortere og enklere å lese. Egentlig hadde vi forkortet det, men ved ein feil ble den første setningen plassert inn i alle plakatene. Gjort er gjort, og jeg er egentlig fornøyd med alt sammen.

Hvordan forbedre et rykte -Planlegging

I denne perioden skal vi jobbe med en oppgave der vi skal forbedre ryktet til Norwegian eller Russen. Norwegian har i det siste hatt store problemer med både det tekniske med fly og håndtering av passasjerer, mens Russen har de siste årene framstått som mye mer utagerende. Vi får velge hvilken plattform vi skal jobbe i, for eksempel grafisk (f. eks. en kampanje, annonser, boards), film (f. eks. kinoreklame) eller lyd (f. eks. radioprogram). Vi kan jobbe individuelt eller i grupper på produktet, men refleksjonen til slutt skal skrives individuelt.

Jeg skal jobbe sammen med Kim, og vårt medieverktøy skal være grafisk og/eller foto. Vi har tenkt til å lage tre plakater/boards. Vi har sett på artikler som kritiserer russen sin oppførsel. Folk mener de blir verre år etter år, at de mister helt kontrollen og respekten for hverandre. Det kan for mange virke som om noen blir voldtatt hver gang russen har fest. Jeg og Kim vil gjerne få fram at dette gjelder bare enkeltpersoner -ikke selve russen.

En idé vi har er å ta bilder av personer i russelue og russebukse som kanskje gjør gode ting, eller har det gøy. Vi vil få frem det gode i russen og russetiden, for eksempel at de vil ha det kjekt, har kontroll og respekterer hverandre. Eller så har vi tenkt til å ta bilde av bare en russelue eller noe som har med budskapet vårt å gjøre. En annen idé er å lage grafiske figurer, hvis vi finner ut at det fungerer best.
Ved siden av skal det være en setning eller et spørsmål med noe spesielt budskap i sammenheng med fotografiet/illustrasjonen. Vi må lage skisser og planlegge når vi evt. skal ta bildene framover.

Vignett i After Effects

I to uker har vi lært og jobbet med et nytt program, After Effects (AE). Vi fikk en oppgave som gikk ut på å lage en vignett til en film, fjernsynsserie, -program eller -konsept. Vi kunne velge mellom fem sjangre (action/krim, barne-tv, såpe/drama, nyheter/været/sport, fakta). Vi måtte lage den i AE og bruke ulike effekter, som masking, puppetpin-tool og mye mer.

Det var kjekt å lære et nytt program, og jeg likte denne oppgaven. Det var veldig fritt hvilke program eller film vi skulle bruke, vi kunne finne opp noe selv til og med. I denne oppgaven var det mye fokus på det vi lagte i AE. Siden det var vår første ordentlige oppgave med dette programmet gjaldt det å vise hva vi kunne lage. Men selvfølgelig måtte det jo være en mening med vignetten, det skal jo faktisk introdusere seerne til det de skal få oppleve, derfor må folk skjønne hva det handler om og kunne forstå sammenhengen til programmet/filmen. 

Min vignett er for Netflix-serien Orange is the new black, en komedie/drama/krim. Historien er om Piper Chapman, som blir dømt til femten måneders fengsel for en ti år gammel forbrytelse. Der må hun tilbringe tiden med andre kvinnelige innsatte, og hun venter på å komme hjem så hun kan gifte seg med han hun er forlovet med. 

Idéutvikling

I starten av oppgaven måtte vi utarbeide en idé og planer for perioden. Først laget jeg et tankekart over ulike sjangre og ideer til hvilke vignetter jeg ville lage. På bildet nedenfor er tydelig hvilke idé jeg gikk for, og det er mange grunner til at jeg valgte å lage vignett til Orange is the new black. Det er veldig lett å vise hvilke tema serien handler om, fengsel. Fargene jeg kom på var orange og grått. Jeg ville vise fengselsgitter og de orange draktene, og gjerne hovedpersonen. Jeg ville få frem at det er en dramakomedie.

En viktig del av planleggingen og inspirasjonen var sangen som blir brukt i den virkelige introen til serien, "You've Got Time" av Regina Spektor. Jeg ble også inspirert av selve introen, for eksempel hvordan bildene henger sammen med rytmen i sangen.
Den virkelige introen til orange is the new black: http://www.youtube.com/watch?v=fBITGyJynfA

Jeg vurderte å bruke filmklipp fra serien, men jeg orket ikke å bruke så mye tid på å se gjennom episodene etter scener og bilder som passet perfekt til sangen og vignetten min. Helt fra starten av hadde jeg egentlig tenkt å lage illustrationer og kanskje animasjon. Jeg laget et storyboard med skisser og tekst om hvordan jeg så for meg hva som skulle skje i vignetten. Da jeg laget storyboardet hørte jeg ofte på sangen innimellom og tenkte på hvordan bildene og bevegelsene kunne være.

Forarbeid

Vi måtte alle få godkjent idé og storyboard før vi kunne gå videre til produksjon. Før alt dette hadde vi litt opplæring i AE, men det ble litt rotete for meg pga. sykdom og jeg hadde ikke AE(Måtte oppdatere det) når vi skulle lære det grunnleggende. Derfor har jeg lært mest om AE av å se på mange tutorials. 

Jeg begynte å lage en grafisk illstrasjon av Piper Chapman (hovedrollen) på Illustrator. Det fulgte etter med at jeg laget de orange damefigurene(de insatte), vaktene og Chapman som holder på gitteret i ulikt humør. Deretter lagte jeg et bilde me Chapman i midten og mange orange figurer rundt. Det skulle zoomes ut og vises mer og mer av bildet. Grunnen til at jeg jobbet i Illustrator var fordi det er vektorgrafikk, og beholder kvaliteten når det forstørres. Jeg laget denne zoome-effekten på første delen, og la til mugshot-bakgrunn, og fortsatte. Videre i illustrator lagte jeg noen bakgrunner, i blått og grått, og flere elementer, som lyn og fugl. 

Redigering i After Effects

Jeg satte sammen alle illustrasjonene oppå hverandre, jeg jobbet altså i lag. Timelinen var stilt inn til 30 sekunder, og der hadde jeg oversikt over hvor lenge alt varte i forhold til hverandre. På bildet nedenfor er timelinen det store vinduet nede til høyre. ved siden av er det en oversikt over alle lagene. Øverst i midten er det et vindu med hvordan prosjektet, altså vignetten ser ut til nå. Øverst til høyre er det mange forskjellige vinduer med for eksempel effekter, wiggler, preview..osv. 

Den grå bakgrunnen bak gitteret blir rødt ved hjelp av effekten Photo filter, som jeg forandret litt på intensiteten og fargen på. Jeg brukte Invert for å få fargene i bildet blir negative. På lynet og Chapman-figuren har jeg brukt Wiggler for å få det til å riste. For å få fuglene til å fly med vingene brukte jeg Puppet Pin Tool. På noe av teksten har jeg brukt Fast Blur for å variere hvordan teksten vises. På teksten og alt annet har jeg justert på Transform på Position, Scale og Opacity. Dette er for å ikke ha for brå bevegelser og for å skape litt liv og en slags flyt gjennom hele vignetten. 

To viktige feil

Den ferdige vignetten ble akkurat 30 sek., men da jeg var ferdig med alt fant jeg ut at jeg leverte den i for stor størrelse og lagte alt i feil format. Den ble 911 MB, og det er fordi jeg ikke valgte å rendre den i H.264. Rendring betyr at datamaskinen må regne ut hvordan effektene skal være. I tutorialsene jeg brukte ble det valgt Animation, ikke H.264, og jeg fikk ingen beskjed på skolen at vi skulle rendre det sånn. Grunnen var fordi det ikke skulle bli så stor fil, så derfor trengte vi å komprimere fila (pakke inn).

Den mandagen alle fikk gjennomgang i AE, var ikke jeg på skolen. Da vi skulle få gjennomgang på tirsdagen, måtte jeg oppdatere programmet, og fikk derfor ikke med meg alt. Jeg lærte ikke skikkelig hvordan man lagte ett nytt Composition (sammensetning/bakgrunn). På grunn av det visste jeg ikke hvordan man skiftet format. Nå er jeg veldig klar over var en dum feil. 

Vurdering

Jeg likte denne oppgaven, og ble ganske fornøyd med resultatet. Det er ikke den mest avanserte animeringen eller illustrasjonen, men det ble akkurat slik jeg planla det. Jeg synes det passer at det er litt "barnslig" og enkel stil, fordi det er en komedie og fordi det er i kontrast til den kriminelle og voksne handlingen. Selve uttrykket viser jo at det ikke er et barneprogram, fordi det viser sterke følelser og sangen er heller ikke rettet mot barn. Logoen er det eneste jeg ikke har laget selv, fordi jeg synes den passet til min vignett som sånn den er.

Det ble ikke for enkle effekter eller for lite elementer synes jeg. Ting skjer ganske raskt i takt med musikken, ting beveger seg og skifter farger og blinker. Mye har blitt justert på Transform, det er en veldig nyttig teknikk. Jeg hadde veldig god kontroll på hvordan jeg gjorde det. Jeg hadde sett for meg effektene i idéprosessen, og det ble nesten helt som planlagt, noe jeg ble veldig fornøyd med.

Fargene visste jeg hele tiden, orange, grått og litt blått. Fargene i den virkelige vignetten er stort sett orange, hudfarget, mørkt, grått og litt blått. På slutten viser jeg fengselet utendørs, med vakter, fugler og en slags piggtråd. Det blir varierte farger og miljø, og mer spennende om det bare hadde vært orange hele tiden.

Jeg har som sagt hentet mye inspirasjon fra stilen og fargene fra den virkelige vignetten og selve serien. Men jeg har laget hele vignetten selv, og ideen er min. Det hjalp å høre på sangen, og siden jeg har sett alt fra serien var det lett å se for meg hva jeg skulle ha med i vignetten. I vignetten ville få fram det typiske med serien, for eksempel at Piper Chapman føler seg alene og at hun ikke passer inn. I begynnelsen vises hun i midten av en hel gjeng med orange damesymbol-figurer, hun skiller seg ut. Jeg får fram at hun ikke liker å være i fengsel, hun er både trist og sint på situasjonen. Tårene, lynet, de negative fargene, blinkingen og ristingen er med på å forsterke det.

Nyhetsreportasje

I to uker har jeg og Kim jobbet sammen i en oppgave å lage en nyhetsreportasje. Tema for oppgaven var lokale nyheter, og vi kunne velge mellom nyhetssak, kultursak eller om sport. Nyhetsreportasjen måtte følge APUS-modellen, inneholde egne blokker og intervju med minimum én muntlig kilde.

Vår nyhetsreportasje handler om ruteendringene til Kolumbus. For noen har det vært en forbedring, men det har også ført til en del problemer for mange som bruker buss ofte. Vi synes denne saken passet bra, siden det angår både Kim, meg og mange vi kjenner i nærområdet. I denne saken ville vi finne ut hvorfor de valgte å forandre på rutene og hva de har tenkt til å gjøre med det. Jeg mener det er en utrolig viktig sak, fordi mange sin hverdag har blitt travlere og de vil ha tilbake de gamle rutene. Det var ikke nødvendig med så mye research, siden vi vet hva saken handler om, og saken handler mer om folk sine reaksjoner på det som har skjedd. Ellers fikk vi informasjon og fakta av Odd H Aksland, direktør i Kolumbus.

Kilder

Vi ville intervjue både en leder-person og vanlige personer, og da syntes vi det var naturlig å intervjue lederen i Kolumbus, Odd H. Aksland, og noen som er påvirket av dette. Det er veldig nyttig å høre to sider av en sak, da blir historien mer interessant. Mandag 2. desember intervjuet vi Aksland og Silje og Karen som er veldig påvirket av ruteendringene. 

Odd H. Aksland er en veldig troverdig kilde, fordi han er øverste leder i Kolumbus, som har ansvaret for ruteendringene. Vi ville egentlig ha intervjuet ute ved bussene, men da vi testet det ble det for mye støy, så vi unngikk dette. Intervjuet fant sted inne på hans kontor i Stavanger, men det ble ikke så innestengt som vi fryktet. Vi er glade for at kontoret hadde vinduer, sånn at det ble lyst, åpent og en fin utsikt over husene i Stavanger. Han svarte veldig godt og uttypende på spørsmålene, men vi kunne ikke ha med alt pga. avgrensende tid på hele reportasjen. Han var en god kilde og representant for Kolumbus sine erfaringer, meninger og planer framover. 

Silje og Karen er to jenter som bruker bussen hver dag til skole, jobb og annet. De ble veldig overrasket da Kolumbus sa de skulle forandre rutene, og har sterke meninger om denne saken. Derfor er de gode og troverdige kilder som kan snakke for mange som føler det samme. Historien blir med en gang mye mer interessant når bilder og synspunkter fra de pårørende kommer med(evt ha dette med i "nyhetskriterier") Silje og Karen svarte godt på spørsmålene og sa sine meninger. De fortalte at det er mye vanskeligere å reise med buss nå, og at de ønsker de gamle rutene tilbake. 

Jeg er veldig fornøyd med de muntlige kildene våre, for det er akkurat de vi trengte å snakke med og det er de saken handler om. Hvis vi må trekke ut noen kilder vi kunne ha intervjuet er det jo kanskje studenter og eldre personer. Studenter som bor i samme område som Silje og Karen (Og Kim og jeg), må bruke mye ekstra tid på å bytte buss for så å komme seg til Universitetet i Stavanger. Eldre folk som bor i det området der både buss nummer 6 og 1 har sluttet å gå, Ulsberget, har nå fått en mye tyngre vei til for eksempel Kvadrat. Vi fikk verken tak i studenter eller eldre som er rammet, men jeg mener det holder med de kildene vi har, siden de uttalte seg så bra og det har gått mye utover dem også. 

Dramaturgi og virkemidler

Anslag og presentasjon: En introduksjon blir oftest levert i nyhetsstudioet, og så begynner reportasjen med et anslag, for eksempel spennende bilder eller et spesielt utsagn fra et intervjubjekt. Denne reportasjen er annerledes, fordi begynnelsen er en intro til saken med et anslag av spennende bilder. Siden vi ikke har noen programledere til å introdusere reportasjen vår, gjør voiceoveren, meg, denne oppgaven.
Helt i begynnelsen forteller vi med noen setninger hva, hvor og hvem saken handler om. Dette intoruderer saken på en veldig grei måte som vi synes fungerte fint. Bildesekvensen består av Kolumbus sin logo og kjørende busser, og det er et godt virkemiddel som vekker interesse og forståelse for saken. Logoen funker bra helt i begynnelsen for å bekrefte hvem saken handler om. Bussene kommer kjørende mot kamera, og det beskriver hva saken handler om og at saken har begynt. Filmklipp av folk som venter på busstoppet er nødvendig for å beskrive hvordan folk føler det. Denne delen er nødvendig for å få seeren til å forstå situasjonen og bli mer interessert til å følge med videre.

Hoveddel og utdyping: Vanligvis kommer det her en saksfremstilling, en sakddokumentasjon, kanskje en konfrontasjon mellom to parter også en løsning. Hoveddelen i denne reportasjen tar for seg hvorfor Kolumbus forandret rutene, men også hvilke konsekvenser det ga for mange. Reportasjen viser klipp fra når begge partene får si sitt.
Det begynner omtrent når Silje og Karen begynner å snakke, for de utdyper det jeg sa rett før om hvilke problemer de faktisk får. Saken blir mer troverdig, viktig og aktuell og det vekker mer interesse hos seerne når "ofrene" får si sitt. Etterpå introduserer voiceoveren Aksland(imens vises det klipp av ham under intervjuet) og forklarer hvorfor Kolumbus valgte å gjøre det, men at de forstår at det kommer reaksjoner. Aksland uttdyper etterpå det som nettopp ble sagt. Dette er et virkemiddel brukt for å understreke budskapet, men også for å få fram at det er vesentlig.
Det blir etterfulgt med Karen sitt ønske om å få tilbake de bussrutene som ble fjernet. To ulike sider blir stilt overfor hverandre, og det er nok et virkemiddel som får fram konflikten i saken. Voiceoveren kommer tilbake igjen og stiller på en måte et spørsmål til Aksland, som han svarer på. Da forklarer han at de hele tiden evaluerer rutene til Kolumbus. Saken er ikke avsluttet, men det er det nærmeste vi kommer en løsning. Vekslingen mellom intervjuobjekt, voiceover og filmklipp gjør alt mer spennende og det holder seernes' oppmerksomhet gjennom hele reportasjen.

Avslutning: Voiceoveren avrunder saken med å si at "det ikke blir noen forandringer med det første". Da er det filmklipp av folk, blant annet Silje og Karen, som går inn i bussen. Det er et bra virkemiddel som viser avslutningen på saken, men at det likevel kan komme fram senere. Helt til slutt blir saken avsluttet med en utroduksjon, altså noen tilleggsopplysninger som ikke ble nevnt tidligere i reportasjen. Jeg forteller at Kolumbus skal ha møte førstkommende torsdag imens det vises en buss som kjører fra kamera. Jeg synes saken avsluttes veldig bra, fordi det avrunder saken samtidig som den forteller om fremtidige og eventuelle planer.

Jeg har skrevet nokså detaljert om hvordan reportasjen vår er oppbygd, men det er fordi jeg vil få fram hvorfor jeg valgte å sette det sammen slik som jeg gjorde. Filmklippene av bussene, folk som venter på bussen og ulike omgivelser var veldig nyttig, for det er viktig for seerne å få den rette opplevelsen av å være tilstede der det skjer. Det kan være at dramaturgien er litt utydelig i reportasjen, men vi fant ut at vi ville ha det omtrent i den rekkefølgen.

Nyhetskriterier

Jeg mener denne saken dekker de fleste nyhetskriteriene, og er derfor veldig fornøyd med saken. Nyheten om Kolumbus sine ruteendringene er et par måneder gammel, men det påvirker ennå folk hver dag og er derfor aktuell. Saken er vesentlig, fordi det angår veldig mange folk. Det er spesielt fokus på de i Jåttå- og Gauselområdet, men det har skjedd små forandringer på de fleste rutene i Rogaland, noe som kan føre til store forandringer. Saken handler om nærhet, fordi det berører de som bor i nærområdet. Saken er viktig for alle som bor i og mellom Stavanger og Sandnes, men saken nevner spesielt de på Jåttå og Gausel, og da kan de føle seg spesielle og at de "blir hørt". 

De fleste sakene blir mer interessant hvis vi får et møte med ofrene eller de som har problemene. Vi møter de som har fått problemer på grunn av ruteendringene, og derfor handler saken om identifikasjon. Jeg er usikker på om saken er veldig sensasjonell, men mange var overrasket over valget Kolumbus gjorde og ingen hadde trodd at de skulle gjøre det vanskeligere for mange å bruke buss. Det er helt klart en konflikt her, en konflikt mellom Kolumbus og de som tar bussen. Vi har med en slags eliteperson, direktøren i Kolumbus, og det gir tyngde i nyhetsfortellingen.

Vurdering

Sluttproduktet er jeg ganske fornøye med, for journalistikk og film er de to fagene jeg vanligvis liker minst. Det kunne blitt bedre, men all filmingen og intervjuene vi gjorde på mandagen synes jeg gikk bra. Med troverdige og gode intervjuobjekter og et variert filmklipp ble det en interessant og spennende sak. Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet mellom Kim og meg. Kim stilte spørsmålene og jeg var kameramann, men vi samarbeidet med alt. Sammen ble vi enige om hvilke spørsmål vi ville stille og hva vi skulle filme. Hvis det skal nevnes en ting som var negativt med råmaterialet, er det støyet i bakgrunnen når Karen og Silje snakker. Vi kunne bruke mikorofon, men av erfaring trodde vi ikke det var mulig å koble mikorofon til speilreflekskamera. I ekte nyhetsreportasjer er det vanlig at det er støy, så da gjør det ikke så mye. Jeg mener det var viktigst at de var ute sammen med bussene.

Redigeringen og voiceoveren kunne blitt enda bedre og mer gjennomtenkt. Problemet var at vi fikk for lite tid til å lage et mer ordentlig ferdigprodukt. Vi hadde veldig mye råmateriale å velge mellom, så da var det litt vanskelig å velge ut det beste på så kort tid. Vi måtte skrive manus til voiceoveren, og det måtte skje raskt. Vi hadde en idé om hvordan alt skulle settes sammen, men det kan godt være at vi ikke tok med de beste klippene. Kanskje vi burde begynt litt tidligere, men vi kunne uansett ikke ta intervjuet med Odd Aksland tidligere.

Alt gikk egentlig ganske greit, og når jeg ser tilbake var det egentlig litt interessant og kjekt. Jeg har ikke tenkt så mye over hvor mye arbeid det egentlig ligger bak en nyhetsreportasje. Samarbeidsprosjekt er veldig kjekt å ha av og til, og jeg liker å dra ut på oppdrag, så denne oppgaven var litt kjekkere enn jeg trodde:)

Film Grafisk

Oppgaven

I to uker har vi holdt på med grafisk markedsføring av filmene vi laget. Alle skulle individuelt lage en filmplakat og et filmcover der filmsjanger og målgruppe kommer tydelig fram. Først måtte alle lage 5 idéer for så godkjenning for en idé før vi kunne lage digitale skisser. Vi måtte bare bruke egenproduserte bilder og/eller illustrasjoner og vi måtte ha med spesiell info om f. eks. regissør, kameramann og lydmann.

Det er viktig at plakaten og forsiden på DVD-coveret får fram det vesentlige i filmen, det er vanlig at hovedpersonen(e) er i fokus. Tittelen må også være godt synlig og vekke oppmerksomhet. Det er gjerne en fengende tittel som er lett å huske. På baksiden av coveret står det gjerne et kort handlingsreferat i tillegg til bilder i fra filmen. På både plakaten og coveret nevner de hvem som er regissør, skuespillere, foto, lyd, manus, script, osv. Det er vanlig å ha dette skrevet i små tett skrift, mens regissør og/eller manusforfatter og viktige skuespillere står også i en større skrift for seg for å få fram dette. 

Et kjennetegn på filmplakat er at det skal tiltrekke seg oppmerksomhet, for eksempel så bør de i god fart kunne legge merke til plakaten. Det har alt å si hvordan du kombinerer bildet med teksten, og farger og lys har veldig mye og si. Hvis det er mye svart i plakaten og en lys ting i midten er det veldig lett å legge merke til. Da har du oppnådd målet om markedsføringen, folk legger faktisk merke til plakaten og filmen. 

Skisser

Jeg lagret etter hvert som jeg forandret på skissene, så jeg kan se på utviklingen etter på. Jeg valgte å gå for grafisk, for vi tok ikke bilde under innspillingen. Da hadde det vært lettere, siden skuespillerne bør jo se lik ut i filmen og på plakaten. I filmen er det en del rødt (f. eks. sofa og vegger), så jeg synes det passet. Det røde står for kjærlighet, og det gule skaper kontrast til det røde og symboliserer samtidig hat og misunnelse. 

Aller først måtte vi komme på minst 5 ulike ideer, jeg tegnet da råskisser til ideene. Vi måtte velge ut en av ideene og jobbe videre med. Lærerne godkjente ideene og jeg gikk videre til å lage digitale skisser. 

Persona(er)

Målgruppen for filmen vår er jenter og gutter (helst jenter) mellom 13-18 år som gjerne bor nærme en by. Siden det er ungdom, går de enten på ungdomsskolen eller videregående. Noen har gjerne en jobb ved siden av skolen og har en månedlig inntekt mellom 1000 og 5000 kr. 

Det er både kjærlighet, komedie og drama i filmen, noe som passer veldig godt for ungdom som har eller vil ha kjæreste. Det er ikke egentlig noe dyp eller vanskelig handlig, så derfor er det lett å forstå hva som skjer og egner seg godt for de som helst vil se på noe underholdende. Målgruppen, som er ungdom, foretrekker filmer som gir godt humør og som de kan se sammen med venner. Målgruppen interesserer seg for film, tv, musikk og liker å være med venner og gjerne snakke om gutter. 

Noen har også mange teknologiske utstyr, som smarttelefon, bærbar datamaskin, kamera og nettbrett, men det er helst de eldste i målgruppen. Det er altså en typisk ungdom i dag. 

3 persona(er) til filmen vår: 

• Tara er 13 år, bor på Forus og går på Gautesete ungdomsskole. På fritiden spiller hun håndball og er mye med venner. Hun liker å ha det gøy, ser mye på komedier, har filmkvelder med vennene sine og liker å shoppe. Hun er har mange venner på skolen og synes det er viktig å være så ærlig og snill som man kan. Hun eier ikke mye teknologisk utstyr selv, men hun ser på fjernsyn hjemme, bruker den stasjonære datamaskinen til å være på sosiale medier og har en liten mobiltelefon.

• Lise er 15 år, bor på Gausel og går på Hinna ungdomsskole. Hun har en kjæreste som hun tilbringer mye tid sammen med. Ellers er hun mye med familie og venner. Hun elsker å se på film i alle sjangre, men helst komedie eller noe med kjærlighet. Hun trener ofte med kjæresten. Lise har en datamaskin hjemme som hun bruker til skolearbeid, film og internettsurfing. Hun har også en iphone som hun også hører musikk på.

• Johanne er 17 år, bor i Stavanger og går på Vågen videregående skole. Hun har en liten jobb og tjener ca. 2000 kr i måneden. På fritiden liker hun å være med familie og venner. Hun er ambisiøs, men elsker å bruke tid på å gjøre kjekke ting sammen med vennene sine, som shopping, jentekvelder og kino. Johanne liker film og tv veldig godt, og hun liker å ta bilder. Hun har en macbook og nettbrett til skole, film, internettsurfing og bilderedigering. Hun har en iphone med musikk, og et speilreflekskamera. 

Resultat og vurdering

Det finnes mange kule måter å lage grafiske filmplakater på, men det er vanskelig å få det perfekt. Du bør gjerne bruke viktige ting som er med i filmen. Jeg tenkte silhuetter med en gang, for da kunne jeg bare tegne over stillbildene fra filmen. Det kommer fram hvem som er hovedpersonene. Plakaten røper jo at det er de som har replikkene, og tittelen kan i den konteksten beskrive hva de sier og at de er sinte eller sjokkerte over noe. 

Rødfargen går igjen i filmen, så det synes jeg passet inn. De gule strålene passet sammen med det røde, det vekker oppmerksomhet og det beskriver kanskje at de opplever noe sjokkerende. Strålene kommer fra guttene, som er opp ned og viser bare overkroppen. Da ser det ut som om det er de jentene snakker om, og det er helt riktig. Jeg er også fornøyd over balansen i bildet og den korte og uttrykksfulle tittelen. 

Tittelen gir det komiske preget over hele plakaten, for det en kontrast til det harmoniske bildet. Siden det er snakkebobler i bildet, virker det heller ikke så seriøst. Jeg synes det reflekterer godt det komiske og dramaet i filmen. Det er ikke lett å se at det er kjærlighet innblandet i dette, så det kan være forvirrende. Men jeg vil ha fokuset på den konflikten og dramaet som oppstår. 

Coveret fungerer fint, jeg skulle gjerne ha lagt til ekstra småting for å få det mer realistisk. Jeg har heldigvis med den teksten det er krav til, og den er skrevet blant annet i typiske filmbokstaver. Jeg har også plassert og gruppert teksten fint. Tittelen er egentlig ikke for langt oppe eller nede, og navnet til skuespillerne og "produsentene" kommer tydelig frem. 

Filproduksjon 25. oktober

I dag var siste frist for å levere den ferdige filmen. Alle skulle individuelt redigere og levere sin versjon av filmen, men vi får gruppekarakter på den. Jeg og gruppa mi er enige om hva som er dårlig og hva som er bra med denne filmen vår. Jeg skal skrive litt om hvordan alt har gått og hva jeg eller vi kunne ha gjort bedre.

Hovedpoenget er å skape spenning ved en konflikt og en konfliktopptrapping for så å løse problemet på en god måte. Dette skrev jeg helt i starten av prosjektet, men da hadde vi ikke en velutviklet idé. Vi kom kanskje litt sent i gang med å finne idé og skrive manus, men vi klarte det i tide. Det er lett å glemme hva oppgaven egentlig går ut på, og lage noe som ikke oppfyller kravene. I oppgaven står det:
"I denne perioden skal vi fokusere på fortellerteknikk - plott og dramaturgi samt teknikker som bruk av lys og billedutsnitt for å fokusere på hva du som filmskaper vil fortelle." og "Dere skal lage en fortelling med hovedfokus på Hollywoodmodellen."

Våres film er en slags kort versjon av Hollywoodmodellen. Anslaget handler om at begge er forelsket, konflikten er at de begge holder på med og er forelsket i samme gutt, derfor blir begge rasende. Konfliktopptrappingen er at Martine reiser seg og går vekk, handlingen blir uttypt når de kort diskuterer situasjonen og Lena prøver å snakke med henne. Spenningen øker når de halvveis løper. De vil egentlig finne gutten, men plutselig hører hun lyder. De vet ikke at det har noe med dem å gjøre, men de går inn på do for å se hva det er. Da øker spenningen, fordi det har skjedd noe nytt og vi lurer på hvem som lager lydene, samtidig som det er sammenhengene siden de hører kanskje at det er gutten deres. Det er kommet til et slags klimaks når de er inne på do og de ser typen deres og en annen gutt, komme foran dem. Vi ser reaksjonen til jentene, som skjønner hva som foregår, og da avsluttes filmen. Vi kan si at det blir en helhet i filmen fordi konflikten blir på en måte løst. Det blir en pinlig stemning til slutt, men jentene er forhåpentligvis ikke sinte på ham lenger. Det betyr at det er likevekt i fortellingen, det starter med harmoni, det utvikles en konflikt, problemet blir løst og det blir harmoni igjen. 

Filmopptakene og redigeringen

På enkelte filmopptak er det litt dårlig kvalitet. Da snakker jeg blant annet om hvitbalansen, på noen scener ble det faktisk for gult i forhold til de andre bildene og hvordan det ser ut i virkeligheten. Men ingen av oss visste hvordan man stilte hvitbalansen på filminnstillingen på speilreflekskamera. Det fant vi forresten ut dagen etterpå, da vi filmet siste delen. Jeg synes at filmen ikke ser skarp ut på alle scenene, men det er vanskelig å få helt perfekt når personene skal bevege seg mye. Noen scener er litt for mørke og er veldig prikkete, noe som er vanskelig å fikse på i etterkant. Disse tingene gjelder ikke alt sammen, men jeg ser hva som vi på gruppa og jeg om kameramann kunne ha gjort bedre.

Noen ting var jo så klart bra. Vi fulgte akseloven, jeg visste det var viktig, spesielt under dialogen. Komposisjonene fungerte fint, jeg synes det er viktig med litt varierende utsnitt og komposisjoner. Som sagt ble det en del problemer med lydutstyret, så vi måtte bruke mikorofonen på kameraet. Det ble altså litt støy i bakgrunnen, så kvaliteten på lyden i filmen sånn sett kunne vært litt høyere. Men vi hører hva de sier og andre nødvendige lyder. Vi kunne ikke gjøre noe mer enn det.

Det er noen få brå overganger mellom bildene og lyden, men ikke så mye at det forstyrrer eller forvirrer. Støyet i lydsporet er er vanskelig å få vekk, så det var ikke så mye jeg fikset på der. Når råopptaket har for gule bilder er det vanskelig å få det naturlig hvitt, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg valgte Fast Color Corrector og stilte på hvitbalansen på nesten alle bildene. For eksempel de scenene inne på doen fikk egentlig litt gulige fliser, men da fikset jeg enkelt på det i Premiere og gjode alt mer naturlig hvitt. Jeg hadde tenkt å øke kontrasten og lysstyrken, men det ble bare mer prikkete og så feil ut.

Jeg synes klippingen mellom lyd og bilde fungerte bra. Det var ikke for mange brå eller hakkete klipp, resten av klippingen opplevdes som naturlig. Ble det for brått mellom noen av lydopptakene i filmen, la jeg et svakt lydspor av støy i bakgrunnen for å få en myk overgang og at det skulle høres ut som samme opptak. Hvis en av personene noe langt i dialogenviste jeg gjerne den andre personen, bare for å variere i motivet og for å få fram uttrykket og reaksjonen til den personen som lytter. Jeg klippet også over hverandre, sånn at det ble en naturlig overgang i forhold til lyd og bilde.

Dette prosjektet har vært stressende, men vi lærer samtidig hvordan ting kan gjøres bedre og mer effektivt. Vii har lært at det kan være lurt å avtale med skuespillere tidligere enn det vi gjorde. Da hadde vi kanskje også vært på den location som vi hadde tenkt å være, men det gjorde ingenting at vi filmet på skolen. Jeg har vært litt redd for å ikke rekke å lage ferdig filmen, så jeg ble veldig imponert av at vi klarte å filme alt og dermed få en ferdig sammenhengende film. Selv om noen ikke hadde vært ferdig med sin film, måtte alle levere det de hadde før lunsj og få karakter på det. Vi har holdt alle fristene gjennom hele dette prosjektet.