Brennevidde 2

Dette er det samme som jeg har gjort i brennevidde 1, bare at her ser vi mer hvordan et ansikt kan forandre seg bare ved å forandre brennevidde. 

Tatt med 18mm linse. 

Tatt med 55mm linse. 

Det første bildet står jeg helst inntil og tar bilde, og da blir mye av bakgrunnen med. Proposjonene blir forvrengt. 

På det andre bildet står jeg lenger bak, men zoomer inn. Da vises mindre av bakgrunnen, som blir mer ufokusert, og proposjonene blir mer naturlige. 

Panorama

I dag fikk vi i oppdrag å lage panoramabilde, som er et bilde satt sammen av flere. 

Dette bildet er satt sammen av fem fotografier, som jeg tok i Vågensalen. 

Jeg laget det til panoramabilde på Photoshop. 

En dans på roser

Det var så nydelig lys ute i dag ettermiddag, så jeg måtte nok ut å ta noen bilder. Jeg har jo i det siste lært mye om ulike måter å stille inn kameraet på. Blender, ISO, lukkertid er nyttig å kunne :) 

Under er noen av bildene jeg tok.

<3

Motlys

1. Auto og manuell

På programhjulet kan du velge hvilke modus kameraet skal være i. Har du på auto, kommer alle de riktige innstillingene automatisk når du tar bilde, mens på manuell velger du alle instillenge selv. P er halvautomatisk, og du trenger bare å velge ISO selv. M står for manuell, og du velger alle instillengene selv. Dermed er det lettere å selv bestemme hva som skal være i fokus, og ha ønsket lysverdi. 

Her var det brukt P, sånn at kameraet automatisk stilte inn den "riktige" eksponeringen,
 for den fokuserer på bakgrunnen.  

Blenderåpning: F 14

Lukkertid: 1/400

ISO: 1600

Programhjulet var på M, slik at jeg kunne selv regulere hvordan eksponeringen skulle være. 

Blenderåpning: F 5.6

Lukkertid: 1/160

ISO: 1600 

2. Bruk av reflektor

Reflektor brukes for å reflektere og styre lyset. 

Du får et jevnt lys på motivet, og dermed ingen skarpe skygger. 

Dette bildet er tatt med reflektor. 

Blenderåpning: F 5.6

Lukkertid: 1/160

ISO: 1600 

Dette bildet er tatt uten reflektor. 

Blenderåpning: F 5.6

Lukkertid: 1/160

ISO: 1600

Dybdeskarphet

Dybdeskarpheten varierer etter hvor mye du forandrer på blenderen. Blenderen bestemmer hvor mye lys det slippes inn. Det regulerer også hvor mye av motivet som skal være i fokus. Liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet, mens stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet.

Blenderåpning: F 5.6 

Lukkertid: 1/320 

ISO: 800

Blenderåpning: F 20

Lukkertid: 1/320 

ISO: 6400

På det første bildet er hovedfokuset på blomstene, for bakgrunnen er helt uklar.

Det andre bildet har mindre forskjell på skarpheten, så fokuset går både på blomstene og bakgrunnen og mellomgrunnen. 

Lukkertid

Lukkertid er hvor lenge lukkeren er åpen. Jo fortere kameraet tar bilde, jo skarpere blir det, men også lite lys. Er det lang lukkertid, blir alt som beveger seg i motivet skrapt ut i bildet på en måte.

Kort lukkertid (1/250)

Land lukkertid (1/15)

(Forsøk på) Panorering (2")

Panorering er på en måte det motsatte av det på bildet nummer to. Da er objektet i forgrunnen i fokus, mens bakgrunnen blir malt ut og ikke i fokus. Dette er et virkemiddel som for eksempel gjør at biler har ekstra stor fart. 

Brennvidde 1

Brennvidde er avstanden mellom det ytterste i objektivet til fokuspunktet i kameraet.
Foranderer vi brennvidde, blir det ulik dybde i bildene.

Det første bildet er tatt i 18mm linse, og det andre bildet er tatt med 55mm linser. Jentene står like langt ifra hverandre på begge bildene. Det første bilde har mer dybde enn det andre, som er mer flattet ut. 

Photoshop og InDesign

I dag har vi jobbet med InDesign! Vi fikk i oppgave å lage to dokumenter, et loddrett og et vannrett, med utgangspunkt i Bjørn Eidsvåg sin tekst, "Ingen e bare det me ser". Vi skulle kopiere inn diktet, og dekorere med tekst. Vi fikk selv velge hvordan vi ville ha det, der vi kunne ha tekststrofer som dekor og forskjellige farger på teksten og bakgrunnen. Jeg har aldri brukt akkurat dette programmet før, men det var en fin måte å bli kjent med det på. Det er jo veldig greit for å lage forsider, intivasjoner.. etc. 

Vi har også brukt photoshop, noe som jeg har brukt en del år hjemme (til å redigere bilder, ikke alltid like avansert da...), så jeg kan egentlig det meste. Likevel er det ting som jeg ikke visste før, som jeg har lært her på skolen, for eksempel hvordan vi skifter størrelsen på bildet, med pixler og sånt. Uansett. Vi fikk en oppgave i går der vi skulle lage en header til vår MK-blogg, og vi måtte bruke våre egne bilder. Vi sluttet tidlig denne dagen, for å ta bilder til bloggen. Jeg hadde med kamera, så jeg og Kim (http://kimbui1mfb12.blogspot.no) tok en haug med bilder. Da jeg kom hjem var det klart for redigering på photoshop. Timene gikk, men det er veldig kjekt å holde på med photoshop, selv om jeg ble ganske sliten i øynene etter hvert:)

Her er dokumentene som jeg har lagt på InDesign  (teksten er som sagt Bjørn Eidsvåg sin)

:)

Denne ukas dagsorden

      Mediene setter dagsordenen. Jeg har beskrevet nærmere om hva det vil si og om denne ukas dagsorden. 

Begrepet dagsorden betyr sakliste. Det at mediene setter setter dagsorden vil si at mediene har stor innflytelse på hvilke saker publikum skal være opptatt av. De bestemmer hva de skal informere folk om. Mediene har stor makt når det gjelder hvordan nyheter og saker blir framstilt på til publikum. Har først én nyhetsredaksjon publisert en ny og interessant sak, følger de andre nyhetsredaksjonene etter, og derfor er det ofte samme sak i flere medier. 

Bildene er fra dagbladet.no

Denne ukens dagsorden har blitt veldig preget av Sigrid-saken. Det skjer mange forsvinningssaker i året i Norge, men denne har fått ekstra mye oppmerksomhet. I begynnelsen handlet det mye om den 16-år gamle jenta Sigrid sin forsvinning. Det gikk døgn og uker før de endelig fant henne, men det var som mange fryktet. Sigrid ble funnet død denne uken, så mediene har skrevet mye om dette og om personene som er siktet for drapet. 

Ellers denne uka har det også vært snakk om presidentvalget i USA, kampen mellom Obama og Romney og dårlige eller gode taler. 

b

Fargelære

Subtraktivt fargesystem (CMYK)

Når hvitt lys treffer en overflate, reflekteres det litt lys tilbake til øyet vårt, som vi oppfatter som en farge. De andre fargene blir absorbert av objektet. CMYK er det subtraktive fargesystemet, og når vi blander like mye av systemets komplimitærfarger får vi sort. 

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:SubtractiveColorMixing.png

CMYK = cyan, magenta, yellow, key

Additativt fargesystem (RGB)

Vi jobber med selve lyset når vi snakker om additativt fargesystem. Det sendes lys med ulik bølgelengde ut fra en lyskilde. Blander vi alle de primærfargene i dette systemet(RGB), får vi hvitt. Alle fargene blir samlet og reflektert til øyet, som oppfatter at lyset blir hvitt. 

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Synthese%2B.svg

RGB = rød, grønn, blå

Ittens sju fargekontraster

Ittens fargekontraster organiserer de forskjellige gruppene av kontraster, slik at det er lettere å ha oversikt over hvordan du vil bruke kontraster. 

http://1stfannesofie.blogspot.no/2009/11/ittens-fargekontraster.html

Kulørkontrast er fargenes egen kontrast, der minst tre, klare, forskjellige  farger brukes, uten noen gråtoner

http://idamo.deviantart.com/art/kontrast-144728387

Lyshetskontrast er kontrasten mellom lyst og mørkt, der svart og hvit har den største kontrasten. Farger kan også være lyse eller mørke.

https://picasaweb.google.com/lh/photo/2PXMxZzf6H0rTgeIkmregR6O-jXijhFHG8VYMqCmj_M

Kald/varm-kontrast beskriver om fargen er kald(grønn, blå) eller varm(rød, gul). Det har blitt forsket på, og forskerne har funnet ut at fargens "temperatur" påvirker oss fysisk.

http://ausbildunggta.de/?tag=gestaltungstechnischer-assistent&paged=10

Simultankontrast oppstår i øyet, samtidig når du ser en farge prøver å framkalle komplementærfargen. Øyet forsterker kontraster og danner et etterbilde av komplementærfargen.

http://kreativitetogfantasi.blogspot.no/2010/11/det-endelege-resultatet-i-kunst.html

Komplementærkontrast er alle fargene som står ovefor hverandre i fargesirkelen, som f. eks. blå og oransje. Det består uansett av en varm og en kald farge, blander vi dem får vi svart.

http://0-akascha-0.deviantart.com/art/Complementary-Contrast-125549691

Metningskontrast (kvalitetskontrasten) er forskjellen på rene og urene farger. Vi ser om en farge er mettede og strålende eller matt og glansløs.

http://www.studio-h.org/color-theory-and-collage-color-wheels

Kvantitetskontrasten er kontrasten i arealet, og er også avhengig av hvor sterk fargene er. Gul er for eksempel en sterk farge, i motsetning til lilla, men det kan være den dekker et større område, og det blir en balanse. 

Her ser dere Ittens fargesirkel :)

http://teigarfarge.wikispaces.com/fargesirkelen

Kilder

http://www-lu.hive.no/ikt/mmlab/studeks/nw/Johannes.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Subtraktiv_fargeblanding
http://no.wikipedia.org/wiki/Additiv_fargesyntese