fredag 31. januar 2014

Hvordan forbedre et rykte

Planlegging, mål og mening

I forrige innlegg skrev jeg om oppgaven og problemstillingen. Den endelige ideen vår ble litt annerledes enn det vi tenkte første dagen, men det er jo helt naturlig at ideen utvikles under planlegging og produksjon. Selve komposisjonen og motivet hadde vi sett for oss hele tiden, og det ble som planlagt. Vi har altså laget en kampanje med tre boards som skal forandre synet på russefeiringen. Det er meningen å forbedre ryktet og omdømme til russen, og det var ganske fritt hvordan vi skulle løse oppgaven og problemstillingen.





Vi laget to tankekart med mange stikkord om ulike ting med russen. Tankekart er utrolig nyttig for å sortere alle ideene vi kommer på underveis. Vi måte finne et budskap, et motiv, noe tekst, og vi måtte finne ut hvordan alt skulle henge sammen. Planen vår var å ta bilder, og vi hadde mange like tanker om hvordan alt skulle gjøres og hvordan det skulle se ut til slutt. Skisser er nødvendig for å være forberedt på hvordan bildene skal tas, men vi trengte ikke å lage så utrolig mange siden vi tok bilder (da vi tok bilder fant vi ut der og da akkurat hvordan tingene skulle ligge i forhold til hverandre).

Jeg prøvde å tenke litt grafisk og "ute av boksen", men måtte være litt realistisk, fordi vi hadde ikke så mye tid. Vi hadde ikke fått det til å se så ekte og bra ut, og dessuten ville vi helst gå for de aller første ideene våre. 

Vi tok faktisk bilder av bokstaver formet av russefeiringselementer. Det gikk ikke helt, fordi bokstavene var ikke tydelige nok. 
De tre neste skissene ble våres grunnleggende skisser. Omtrent sånn som dette så vi for oss helt fra begynnelsen, og vi visste hvordan vi skulle få det til. 



 


Disse plakatene eller boardsene hadde vi tenkt å ha på busstopp, da kan alle se de. Når folk venter på bussen leser de gjerne all teksten, noe som er veldig viktig for å forstå hele budskapet med disse plakatene. Blikkfanget er naturligvis det røde i bildene: flagget, russelua og russebuksa. Deretter går blikket til de grønne ølboksene, spritflasken og blå teksten. Teksten sier "ikke tro på alt du ser", og det er nødvendig å få med seg for å forstå budskapet. Det gir en annen oppfatning av bildet, og snur litt på det. Folk må kanskje tenke seg litt om før de forstår det. Målgruppen er helst voksne, men det kan også være rettet mot ungdommer, for det er mange i alle aldre som ikke liker russen.

Det vi mener med teksten "Ikke tro på alt du ser" er at en ikke skal dømme og generalisere russen og russefeiringen bare utifra at man ofte ser dem i fylla, bråkete og irriterende. I det ene øyeblikket er det en russefeiring hvor alle drikker og koser seg, også plutselig hører du om hvor voldelige og spydige russen kan være både mot seg selv og andre. Mange tenker nok at russen ikke burde hatt tilgang på alkohol, eller at russefeiringen burde fjernes. Problemet er at de ser bort ifra at de fleste i russen drikker for å ha det morsomt med vennene sine, ikke for å ødelegge eller plage andre sine liv. Det at noen er voldelige og stygge med hverandre gjelder bare enkeltpersoner. Det er opp til hver enkelt å velge hvor mye de drikker og hvor mye de tåler. Hvis noen er spydige mot noen, skal man ikke alltid bare skylde på alkoholen.

Det skal gå an å skille mellom dem som skaper bråk og ikke, uten å basere seg på om alkohol er inne i bildet.



Produksjon

Helt på slutten av mandagen (den 27. januar) fikk vi fotostudioet og vi hadde med oss rekvisittene. Vi prøvde å ta bilder i ulik blits, fordi vi var usikre på hvordan det systemtet fungeret. Vi la store hvite ark under alt sammen for å ikke få så skinnende bakgrunn. Etter noen småjusteringer på komposisjon og lys, fikk vi tatt nok bilder. Vi ble enige om tre bilder vi skulle jobbe videre med og begynte å redigere i Photoshop. Siden det er en reklamekampanje var det viktig å gjøre bildene lysere, øke kontrasten og forsterke farger. Bildene ble tatt i RAW-format, fordi det må være høy kvalitet på store boards. Det er bevisst et lite grønnskjær i alle, for å ta opp fargen i ølboksene og ha en "rød tråd" i alt.

På bildene er det lett å skjønne hva som har foregått. Fyllefest, søppel, pengebruk og russefeiring. Vi ville få fram at det har vært liv der, og derfor ligger ting over alt. Likevel komponerte vi det slik at det fikk en helhet over seg og det ser på en måte oversiktlig ut, men samtidig ikke. Bildet er tatt ovenifra, og det gjør at det blir mer oversiktlig. Fargene går igjen: rød, grønn, hvit og blått/svart. Det var ikke vanskelig å redigere bildene, bar litt justeringer på kontrast, lysstyrke, vibrance og burn tool. Jeg fjernet unødvendige småting, og erstattet en figur på russebuksa med det norske flagget.







De 12 dramatiseringsformene

Det er viktig å kommunisere på best mulig måte i reklame for å oppnå ønsket effekt på målgruppe. Vi har lært om de 12 ulike dramatiseringsformene, det handler om hvordan vi ønsker å selge produktet på. De 12 framatiseringsformene er:
  1. Selve produktet
  2. Produktet i bruk
  3. Problemet/behovet
  4. Problem/løsning
  5. Resultatet
  6. Sammenligning
  7. Opprinnelse/bakgrunn/råvarer
  8. Testemonials
  9. Den aksepterte overdrivelse
  10. Informativ softselling
  11. Analogier
  12. Aktualitet
Vi har ikke laget en reklame som skal selge et produkt, men en kampanje som skal formidle et budskap. Jeg vet ikke om det går an å si at vi prøver å selge russen, fordi vi viser jo ikke direkte hva som er bra med russen. Kampanjen vår får bare folk til å tenke seg om, og deretter forstå konteksten. 

Nummer 10, informativ softselling, handler om å ta en omvei før en presenterer reklamebudskapet. Blikkfanget på vår kampanje er bildet av alhokol og boss, deretter leser en teksten og forstår det, så dette kan vel kalles en omvei. Vi har tatt for oss alkoholproblemene og hva folk synes om det, og det er et tema som folk diskuterer og er interessert i. Vi har ikke med noe faktainformasjon, så jeg vet ikke om vi kan helt forbinde kampanjen vår med informativ softselling (eller noen andre for den saks skyld). 


Tostegshypotesen

Tostegshypotesen er en medieteori der påvirkninger skjer i to trinn. Budskapet går i første omgang fra sender til en opinionsleder, som forsterker eller svekker budskapet før det i andre trinn skal videre til mottaker. Det er altså en person, opinionslederen, som tolker budskapet fra senderen og forteller dette videre til mottakeren, og derfor skjer påvirkningen gjennom to steg.

Denne opinionslederen må gjerne ha en spesiell interesse og kunnskap om det området for å ha større troverdighet til målguppen. Det kan også være en person som mottakeren stoler på, ser opp til og beundrer. Det er alså et bredt spekter av folk som har ulik påvirkning i ulik sammenheng. Det er vanlig å bruke kjendiser for å reklamere for sine produkt. Mange ser opp til kjendiser og vil være som dem. Denne formen for tostegnshypotese kan ha lett påvirkningskraft, men både på en positiv og negativ måte. Er det en kjendis som alle hater, går det sannsynligvis dårligere for salget av produktet enn hvis ikke kjendisen hadde vært med i reklamen. Det går også an at en god venn anbefaler et produkt. Da blir du mer interessert og gjerne mindre skeptisk, fordi budskapet har gått gjennom en troverdig opinionsleder.

Tostegshypotesen kan være mer effektivt enn å gå direkte til mottakeren, fordi det har ofte veldig stor påvirkningskraft. Det minner litt om dramatiseringsformen testemonials, fordi det er begge en slags indirekte måte å nå fram til mottakeren på. Vi har ikke brukt denne kommunikasjonsmodellen, fordi det var ikke slik vi planla det, og det hadde vært litt vanskelig å finne for eksempel en kjendis til å stille opp. Vi kunne brukt andre folk, men det passet ikke inn med vår idé.



Prosessmodellen

Denne kommunikasjonsmodellen fokuserer på overføringen av et budskap fra sender til mottaker. Budskapet formidler gjennom et kommunikajsonsmedium, og senderen har en hensikt med kommunikasjonen. Senderen bruker en kode for å få fram et budskap som sendes via et medium til en mottaker som avkoder det for å forstå det, og deretter evt. gi tilbakemelding til avsenderen. Hvis mottakeren ikke klarer å oppfatte budskapet, blir det kalt for støy. Prosessmodellen kan formuleres ved et enkelt spørsmål:

Hvem 
sier hva 
i hvilken kanal
til hvem
med hvilken effekt?


Senderen: I dette tilfelle er det Russen som er sender, selv om det er jeg og Kim som har laget det. Russen sin logo (jeg og Kim måtte lage en selv) er med i kampanjen, og det forsterker forståelsen og troverdigheten.

Budskapet: Oppgaven var å forbedre Russen sitt rykte og omdømme. I vår kampanje vil vi få fram at man ikke alltid skal skylde på alkohol hvis det er noen som er spydige mot noen. Det er enkeltpersonen sitt valg å være frekke, bråkete og voldsomme. Folk må respektere at de fleste i russen drikker for å ha det kjekt med vennnene sine. Dette budskapet skal kodes fra avsenderen via et medium.

Medium: Jeg og Kim valgte å lage tre boards, altså tre store reklameplakater som skal vises rundt på forskjellige busskur. Vi tok tre bilder som vi etterpå redigerte og la på tekst, så dette er en blanding av fotografi og grafisk design (layout).

Mottaker: Målgruppen vår er hovedsaklig voksne(siden de er så skeptiske til russen), men også ungdommer. Mottakeren må avkode budskapet for å forstå det.

Funksjon: Dette budskapet har en slags effekt for mottakeren. Folk blir oppmerksomme på dette med russen og respekterer dem gjerne mer.

Støy: Vi fant et par ting som kan oppfattes som støy. Den grå teksten kan være tung og vanskelig å lese, både på grunn av den avanserte formuleringen og typografien. På lang avstand og kort tid kan det derfor ikke være så lett å oppfatte hva som står under den blå teksten. Komposisjonen på bildene kan virke litt rotete med en gang, og det kan svekke folk sin interesse for å lese hva som står videre.
Det norske flagget på den ene plakaten kan også oppfattes som støy, fordi det er en indirekte presentasjon av russen. Når du ser alle plakatene sammen er det lett å skjønne det, men når du bare ser den plakaten med flagget og ølboksene er det ikke så lett for alle å skjønne at det faktisk handler om russefeiringen i mai. Noen tror sikkert det bare handler om vanlig 17. mai feiring.



Tekstmodellen

Tekstmodllen er en kommunikasjonsmodell som fokuserer på samspillet mellom tekst og mottaker. Det handler om hvordan alle som mottakere tolker tekstene ulikt utifra hvilken kultur vi hører til og hvilke personlige erfaringer vi har. I denne sammenhengen består tekst av skrift, stillbilder, lyd eller levende bilder. Det er ofte flere av disse som er satt sammen, og da heter det sammensatt tekst, for eksempel en film eller tegneserier.

Denne modellen fokuserer mer på innhold enn det tekniske. Mottakeren må finne koden(språk, tegn, symbol, ikon) for å kunne avkode teksten. Mottakeren må deretter sette innholdet i en kontekst, og den er bestemt av den kulturen som mottakeren befinner seg i og de kodene som den kulturen har(hvilke betydning enkelte tegn har i den kulturen). For å for forstå tegnet må du ha kjennskapet til hva tegnet egentlig betyr, og forstå de forskjellige betydningene tegnet kan ha. Når mottakeren har avkodet teksten og satt den i en kontekst, da har den tolket teksten og forstår den.

Denotasjon: Dette er en direkte betydningen av hva bildet viser, det visuelle innholdet. I vår kampanje har vi tre plakater med tre ulike bilder. Noen elemnter er de samme i alle tre, som ølboksene, papirbosset og myntene. Men tre spesielle ting er fordelt på plakatene: russelue, russebukse og et flagg. Fargene i bildene er derfor like, rødt, grønt, hvitt og blått/svart. Det er lik tekst på alle de tre plakatene, og Russen sin logo er nederst i hjørnet. Det eneste forskjellige med plakatene er altså komposisjonen, de røde gjenstandene og antall ølbokser osv.

Konnotasjon: Dette handler om assosiasjoner som er felles for en gruppe mennesker, og må ikke forveksles med personlige assosiasjoner. Denne kampanjen hadde ikke fungert i Spania, for det første kan de ikke norsk, og for det andre vet de ikke hva Russen er. De skjønner ikke konteksten, fordi de har ikke russefeiring i deres kultur. Du må være norsk for å forstå kampanjen, og gammel nok for å lese og skjønne hva det er bildet av. Småunger vil for eksempel ikke skjønne hvorfor det norske flagget ligger på bakken sammen med flasker og boss.
Når det er snakk om konnotasjon, kan det få fram gode eller dårlige følelser, fordi det vekker gjerne gamle minner. I denne sammenhengen kan folk tenke tilbake til sin ungdomstid og sin russefeiring. Hvis noen har hatt en kjempeflott russefeiring selv, kommer det gjerne gode gamle minner fram, og de vil nesten bli glade av kampanjen. Andre hadde gjerne ikke like kjekk russefeiring, de var edru og syntes fyllefest var noe tull, da vil de synes kampanjen er kjedelig og uinteressnt, for de har sine fordommer til dagens russ. Slike folk vil bare gå forbi plakatene, mens de som liker/har likt russen vil stoppe opp og lese.
Her kan det være forskjell på det lav- og høykulturelle samfunnet. De rike vil gjerne assosiere kampanjen med middelklassen, fordi det liksom er ølbokser, rotete og skittent. Et problem med plakatene er at den kan være vanskelig å nå til den rette målgruppen, og gjerne folk vil forveksle det med reklame for øl eller lignende.






Virkemidler 

Som sagt er det lett å se hva som er blikkfanget på plakatene. Flagget, russelua og russebuksa har en sterk rødfarge som tiltrekker seg oppmerksomhet. Sammen med det grønne og det blå skaper det liv og spenning i bildet, samtidig som det har en ordentlig komposisjon. Rød og grønn er komplementærfarger, og går derfor lett ilag. Den blå teksten passer også inn, fordi det er andre småting som er blått, og fordi det er ganske avtonet. Alle fargene i bildet er ikke for sterke, de er veldig nedtonet i intensiteten.
Kampanjen spiller mye på patos, nemlig følelser. Dette er et virkemiddel som vekker følelser rundt russefeiring, alkohol og fest. De fleste voksne har vært russ en gang, og gode minner kommer frem. Ungdommer oppfatter det som spennende, siden de er i den perioden der de selv skal eller nettopp har vært russ.
Russen handler om å feire at eksamen og skolen snart er slutt, og derfor valgte vi å bruke fonten som heter Sketch Block på "Ikke tro på alt du ser".  På resten av teksten har vi brukt Old Press, en mindre tekst og med svakere farge for å ikke ta vekk oppmerksomheten fra teksten ovenfor. Begge fontene kan assosieres med skole, noe som passer til russetema. Jeg og Kim synes den blåfargen passet best, fordi det både fanget oppmerksomheten og passet til de andre fargene. Fargepaletten for hele kampanjen får liksom i ett, ikke for rolig og ikke for rolsete.


Vurdering

Jeg er veldig fornøyd med resultatet og syntes oppgaven var kjekk å jobbe med. Det er utrolig greit å kunne velge plattform selv, fordi da får du gjort de beste ut av det, enten du velger noe du kan godt eller noe du vil kunne bedre. Jeg og Kim valgte fotografi fordi vi ikke har hatt det så ofte i år, og fordi vi liker å ta bilder. Grafisk layout og redigering av bilder er utrolig kjekt å jobbe med når du får det til. Både bildene og det grafiske ble jeg veldig fornøyd med.

Måten budskapet kommer fram på er gjerne litt vanskelig, siden den teksten var vanskelig å lese, men det fungerer når bildet blir større. Den grå teksten skulle vi gjerne ha gjort kortere og enklere å lese. Egentlig hadde vi forkortet det, men ved ein feil ble den første setningen plassert inn i alle plakatene. Gjort er gjort, og jeg er egentlig fornøyd med alt sammen.



mandag 20. januar 2014

Hvordan forbedre et rykte -Planlegging

I denne perioden skal vi jobbe med en oppgave der vi skal forbedre ryktet til Norwegian eller Russen. Norwegian har i det siste hatt store problemer med både det tekniske med fly og håndtering av passasjerer, mens Russen har de siste årene framstått som mye mer utagerende. Vi får velge hvilken plattform vi skal jobbe i, for eksempel grafisk (f. eks. en kampanje, annonser, boards), film (f. eks. kinoreklame) eller lyd (f. eks. radioprogram). Vi kan jobbe individuelt eller i grupper på produktet, men refleksjonen til slutt skal skrives individuelt.

Jeg skal jobbe sammen med Kim, og vårt medieverktøy skal være grafisk og/eller foto. Vi har tenkt til å lage tre plakater/boards. Vi har sett på artikler som kritiserer russen sin oppførsel. Folk mener de blir verre år etter år, at de mister helt kontrollen og respekten for hverandre. Det kan for mange virke som om noen blir voldtatt hver gang russen har fest. Jeg og Kim vil gjerne få fram at dette gjelder bare enkeltpersoner -ikke selve russen.

En idé vi har er å ta bilder av personer i russelue og russebukse som kanskje gjør gode ting, eller har det gøy. Vi vil få frem det gode i russen og russetiden, for eksempel at de vil ha det kjekt, har kontroll og respekterer hverandre. Eller så har vi tenkt til å ta bilde av bare en russelue eller noe som har med budskapet vårt å gjøre. En annen idé er å lage grafiske figurer, hvis vi finner ut at det fungerer best.
Ved siden av skal det være en setning eller et spørsmål med noe spesielt budskap i sammenheng med fotografiet/illustrasjonen. Vi må lage skisser og planlegge når vi evt. skal ta bildene framover.


fredag 17. januar 2014

Vignett i After Effects

I to uker har vi lært og jobbet med et nytt program, After Effects (AE). Vi fikk en oppgave som gikk ut på å lage en vignett til en film, fjernsynsserie, -program eller -konsept. Vi kunne velge mellom fem sjangre (action/krim, barne-tv, såpe/drama, nyheter/været/sport, fakta). Vi måtte lage den i AE og bruke ulike effekter, som masking, puppetpin-tool og mye mer.

Det var kjekt å lære et nytt program, og jeg likte denne oppgaven. Det var veldig fritt hvilke program eller film vi skulle bruke, vi kunne finne opp noe selv til og med. I denne oppgaven var det mye fokus på det vi lagte i AE. Siden det var vår første ordentlige oppgave med dette programmet gjaldt det å vise hva vi kunne lage. Men selvfølgelig måtte det jo være en mening med vignetten, det skal jo faktisk introdusere seerne til det de skal få oppleve, derfor må folk skjønne hva det handler om og kunne forstå sammenhengen til programmet/filmen. 

Min vignett er for Netflix-serien Orange is the new black, en komedie/drama/krim. Historien er om Piper Chapman, som blir dømt til femten måneders fengsel for en ti år gammel forbrytelse. Der må hun tilbringe tiden med andre kvinnelige innsatte, og hun venter på å komme hjem så hun kan gifte seg med han hun er forlovet med. 

Idéutvikling

I starten av oppgaven måtte vi utarbeide en idé og planer for perioden. Først laget jeg et tankekart over ulike sjangre og ideer til hvilke vignetter jeg ville lage. På bildet nedenfor er tydelig hvilke idé jeg gikk for, og det er mange grunner til at jeg valgte å lage vignett til Orange is the new black. Det er veldig lett å vise hvilke tema serien handler om, fengsel. Fargene jeg kom på var orange og grått. Jeg ville vise fengselsgitter og de orange draktene, og gjerne hovedpersonen. Jeg ville få frem at det er en dramakomedie.

En viktig del av planleggingen og inspirasjonen var sangen som blir brukt i den virkelige introen til serien, "You've Got Time" av Regina Spektor. Jeg ble også inspirert av selve introen, for eksempel hvordan bildene henger sammen med rytmen i sangen.
Den virkelige introen til orange is the new black: http://www.youtube.com/watch?v=fBITGyJynfA

Jeg vurderte å bruke filmklipp fra serien, men jeg orket ikke å bruke så mye tid på å se gjennom episodene etter scener og bilder som passet perfekt til sangen og vignetten min. Helt fra starten av hadde jeg egentlig tenkt å lage illustrationer og kanskje animasjon. Jeg laget et storyboard med skisser og tekst om hvordan jeg så for meg hva som skulle skje i vignetten. Da jeg laget storyboardet hørte jeg ofte på sangen innimellom og tenkte på hvordan bildene og bevegelsene kunne være.




Forarbeid

Vi måtte alle få godkjent idé og storyboard før vi kunne gå videre til produksjon. Før alt dette hadde vi litt opplæring i AE, men det ble litt rotete for meg pga. sykdom og jeg hadde ikke AE(Måtte oppdatere det) når vi skulle lære det grunnleggende. Derfor har jeg lært mest om AE av å se på mange tutorials. 

Jeg begynte å lage en grafisk illstrasjon av Piper Chapman (hovedrollen) på Illustrator. Det fulgte etter med at jeg laget de orange damefigurene(de insatte), vaktene og Chapman som holder på gitteret i ulikt humør. Deretter lagte jeg et bilde me Chapman i midten og mange orange figurer rundt. Det skulle zoomes ut og vises mer og mer av bildet. Grunnen til at jeg jobbet i Illustrator var fordi det er vektorgrafikk, og beholder kvaliteten når det forstørres. Jeg laget denne zoome-effekten på første delen, og la til mugshot-bakgrunn, og fortsatte. Videre i illustrator lagte jeg noen bakgrunner, i blått og grått, og flere elementer, som lyn og fugl. 

Redigering i After Effects

Jeg satte sammen alle illustrasjonene oppå hverandre, jeg jobbet altså i lag. Timelinen var stilt inn til 30 sekunder, og der hadde jeg oversikt over hvor lenge alt varte i forhold til hverandre. På bildet nedenfor er timelinen det store vinduet nede til høyre. ved siden av er det en oversikt over alle lagene. Øverst i midten er det et vindu med hvordan prosjektet, altså vignetten ser ut til nå. Øverst til høyre er det mange forskjellige vinduer med for eksempel effekter, wiggler, preview..osv. 

Den grå bakgrunnen bak gitteret blir rødt ved hjelp av effekten Photo filter, som jeg forandret litt på intensiteten og fargen på. Jeg brukte Invert for å få fargene i bildet blir negative. På lynet og Chapman-figuren har jeg brukt Wiggler for å få det til å riste. For å få fuglene til å fly med vingene brukte jeg Puppet Pin Tool. På noe av teksten har jeg brukt Fast Blur for å variere hvordan teksten vises. På teksten og alt annet har jeg justert på Transform på Position, Scale og Opacity. Dette er for å ikke ha for brå bevegelser og for å skape litt liv og en slags flyt gjennom hele vignetten. 


To viktige feil

Den ferdige vignetten ble akkurat 30 sek., men da jeg var ferdig med alt fant jeg ut at jeg leverte den i for stor størrelse og lagte alt i feil format. Den ble 911 MB, og det er fordi jeg ikke valgte å rendre den i H.264. Rendring betyr at datamaskinen må regne ut hvordan effektene skal være. I tutorialsene jeg brukte ble det valgt Animation, ikke H.264, og jeg fikk ingen beskjed på skolen at vi skulle rendre det sånn. Grunnen var fordi det ikke skulle bli så stor fil, så derfor trengte vi å komprimere fila (pakke inn).

Den mandagen alle fikk gjennomgang i AE, var ikke jeg på skolen. Da vi skulle få gjennomgang på tirsdagen, måtte jeg oppdatere programmet, og fikk derfor ikke med meg alt. Jeg lærte ikke skikkelig hvordan man lagte ett nytt Composition (sammensetning/bakgrunn). På grunn av det visste jeg ikke hvordan man skiftet format. Nå er jeg veldig klar over var en dum feil. 

Vurdering

Jeg likte denne oppgaven, og ble ganske fornøyd med resultatet. Det er ikke den mest avanserte animeringen eller illustrasjonen, men det ble akkurat slik jeg planla det. Jeg synes det passer at det er litt "barnslig" og enkel stil, fordi det er en komedie og fordi det er i kontrast til den kriminelle og voksne handlingen. Selve uttrykket viser jo at det ikke er et barneprogram, fordi det viser sterke følelser og sangen er heller ikke rettet mot barn. Logoen er det eneste jeg ikke har laget selv, fordi jeg synes den passet til min vignett som sånn den er.

Det ble ikke for enkle effekter eller for lite elementer synes jeg. Ting skjer ganske raskt i takt med musikken, ting beveger seg og skifter farger og blinker. Mye har blitt justert på Transform, det er en veldig nyttig teknikk. Jeg hadde veldig god kontroll på hvordan jeg gjorde det. Jeg hadde sett for meg effektene i idéprosessen, og det ble nesten helt som planlagt, noe jeg ble veldig fornøyd med.

Fargene visste jeg hele tiden, orange, grått og litt blått. Fargene i den virkelige vignetten er stort sett orange, hudfarget, mørkt, grått og litt blått. På slutten viser jeg fengselet utendørs, med vakter, fugler og en slags piggtråd. Det blir varierte farger og miljø, og mer spennende om det bare hadde vært orange hele tiden.

Jeg har som sagt hentet mye inspirasjon fra stilen og fargene fra den virkelige vignetten og selve serien. Men jeg har laget hele vignetten selv, og ideen er min. Det hjalp å høre på sangen, og siden jeg har sett alt fra serien var det lett å se for meg hva jeg skulle ha med i vignetten. I vignetten ville få fram det typiske med serien, for eksempel at Piper Chapman føler seg alene og at hun ikke passer inn. I begynnelsen vises hun i midten av en hel gjeng med orange damesymbol-figurer, hun skiller seg ut. Jeg får fram at hun ikke liker å være i fengsel, hun er både trist og sint på situasjonen. Tårene, lynet, de negative fargene, blinkingen og ristingen er med på å forsterke det.