Filproduksjon 25. oktober

I dag var siste frist for å levere den ferdige filmen. Alle skulle individuelt redigere og levere sin versjon av filmen, men vi får gruppekarakter på den. Jeg og gruppa mi er enige om hva som er dårlig og hva som er bra med denne filmen vår. Jeg skal skrive litt om hvordan alt har gått og hva jeg eller vi kunne ha gjort bedre.

Hovedpoenget er å skape spenning ved en konflikt og en konfliktopptrapping for så å løse problemet på en god måte. Dette skrev jeg helt i starten av prosjektet, men da hadde vi ikke en velutviklet idé. Vi kom kanskje litt sent i gang med å finne idé og skrive manus, men vi klarte det i tide. Det er lett å glemme hva oppgaven egentlig går ut på, og lage noe som ikke oppfyller kravene. I oppgaven står det:
"I denne perioden skal vi fokusere på fortellerteknikk - plott og dramaturgi samt teknikker som bruk av lys og billedutsnitt for å fokusere på hva du som filmskaper vil fortelle." og "Dere skal lage en fortelling med hovedfokus på Hollywoodmodellen."

Våres film er en slags kort versjon av Hollywoodmodellen. Anslaget handler om at begge er forelsket, konflikten er at de begge holder på med og er forelsket i samme gutt, derfor blir begge rasende. Konfliktopptrappingen er at Martine reiser seg og går vekk, handlingen blir uttypt når de kort diskuterer situasjonen og Lena prøver å snakke med henne. Spenningen øker når de halvveis løper. De vil egentlig finne gutten, men plutselig hører hun lyder. De vet ikke at det har noe med dem å gjøre, men de går inn på do for å se hva det er. Da øker spenningen, fordi det har skjedd noe nytt og vi lurer på hvem som lager lydene, samtidig som det er sammenhengene siden de hører kanskje at det er gutten deres. Det er kommet til et slags klimaks når de er inne på do og de ser typen deres og en annen gutt, komme foran dem. Vi ser reaksjonen til jentene, som skjønner hva som foregår, og da avsluttes filmen. Vi kan si at det blir en helhet i filmen fordi konflikten blir på en måte løst. Det blir en pinlig stemning til slutt, men jentene er forhåpentligvis ikke sinte på ham lenger. Det betyr at det er likevekt i fortellingen, det starter med harmoni, det utvikles en konflikt, problemet blir løst og det blir harmoni igjen. 

Filmopptakene og redigeringen

På enkelte filmopptak er det litt dårlig kvalitet. Da snakker jeg blant annet om hvitbalansen, på noen scener ble det faktisk for gult i forhold til de andre bildene og hvordan det ser ut i virkeligheten. Men ingen av oss visste hvordan man stilte hvitbalansen på filminnstillingen på speilreflekskamera. Det fant vi forresten ut dagen etterpå, da vi filmet siste delen. Jeg synes at filmen ikke ser skarp ut på alle scenene, men det er vanskelig å få helt perfekt når personene skal bevege seg mye. Noen scener er litt for mørke og er veldig prikkete, noe som er vanskelig å fikse på i etterkant. Disse tingene gjelder ikke alt sammen, men jeg ser hva som vi på gruppa og jeg om kameramann kunne ha gjort bedre.

Noen ting var jo så klart bra. Vi fulgte akseloven, jeg visste det var viktig, spesielt under dialogen. Komposisjonene fungerte fint, jeg synes det er viktig med litt varierende utsnitt og komposisjoner. Som sagt ble det en del problemer med lydutstyret, så vi måtte bruke mikorofonen på kameraet. Det ble altså litt støy i bakgrunnen, så kvaliteten på lyden i filmen sånn sett kunne vært litt høyere. Men vi hører hva de sier og andre nødvendige lyder. Vi kunne ikke gjøre noe mer enn det.

Det er noen få brå overganger mellom bildene og lyden, men ikke så mye at det forstyrrer eller forvirrer. Støyet i lydsporet er er vanskelig å få vekk, så det var ikke så mye jeg fikset på der. Når råopptaket har for gule bilder er det vanskelig å få det naturlig hvitt, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg valgte Fast Color Corrector og stilte på hvitbalansen på nesten alle bildene. For eksempel de scenene inne på doen fikk egentlig litt gulige fliser, men da fikset jeg enkelt på det i Premiere og gjode alt mer naturlig hvitt. Jeg hadde tenkt å øke kontrasten og lysstyrken, men det ble bare mer prikkete og så feil ut.

Jeg synes klippingen mellom lyd og bilde fungerte bra. Det var ikke for mange brå eller hakkete klipp, resten av klippingen opplevdes som naturlig. Ble det for brått mellom noen av lydopptakene i filmen, la jeg et svakt lydspor av støy i bakgrunnen for å få en myk overgang og at det skulle høres ut som samme opptak. Hvis en av personene noe langt i dialogenviste jeg gjerne den andre personen, bare for å variere i motivet og for å få fram uttrykket og reaksjonen til den personen som lytter. Jeg klippet også over hverandre, sånn at det ble en naturlig overgang i forhold til lyd og bilde.

Dette prosjektet har vært stressende, men vi lærer samtidig hvordan ting kan gjøres bedre og mer effektivt. Vii har lært at det kan være lurt å avtale med skuespillere tidligere enn det vi gjorde. Da hadde vi kanskje også vært på den location som vi hadde tenkt å være, men det gjorde ingenting at vi filmet på skolen. Jeg har vært litt redd for å ikke rekke å lage ferdig filmen, så jeg ble veldig imponert av at vi klarte å filme alt og dermed få en ferdig sammenhengende film. Selv om noen ikke hadde vært ferdig med sin film, måtte alle levere det de hadde før lunsj og få karakter på det. Vi har holdt alle fristene gjennom hele dette prosjektet.

Snart ferdig

I går, onsdag 23. oktober, fikk vi filmet resten av filmen. Det var veldig stressende, for vi trengte de to samme skuespillerne som dagen før i tillegg til to nye, men det gikk veldig fint og vi klarte å gjennomføre det. Vi var bare to bak kamera, så vi måtte fordele rollene litt annerledes. Vi har jo ikke lyd uansett, så det var ikke et problem sånn sett.

Vi hadde veldig liten tid på oss, så vi kunne ikke filme fra så mange vinkler som vi kanskje hadde tenkt. Vi måtte filme mange ganger fra samme vinkel og det tok tid, men når jeg ser på opptakene, så fungerer det bra. Vi bak kamera fant ut hvor kamera burde stå i forhold til handlingen og situasjonene som skjer. Jeg som kameramann måtte tenke litt ekstra på komposisjonene, det gylne snitt og linjene. Scenen hvor guttene kommer ut av doen filmet vi til slutt for seg selv. Dette klippet vi sammen med de andre opptakene, og det ser helt naturlig ut, det ser ut som alle fire faktisk er på doen samtidig.

Når jeg klipper alt sammen, synes jeg at det fungerer bra, for eksempel at bevegelsene går i hverandre. Kontinuitet er viktig å tenke på når en filmer, sånn at den som ser filmen opplever en sammenheng mellom de ulike bildene. Jeg oplevde ikke det som vanskelig å få til, for det er bare å se for seg hvordan dialogen vil se ut når vi klipper det sammen til slutt. Hvis vi ikke plasserer kamera på samme av 180-gradersaksen, vil det bli aksebrudd, noe man helst vil unngå ved en dialog. Da blir det stor forvirring og folk vil tro at de har byttet plass. Nå gjenstår det bare å klippe og redigere filmen ferdig.

Prosessen så langt

Denne oppgaven har vært ganske hektisk og stressende, blant annet fordi noen ting ikke gikk som planlagt. På fredag hadde vi laget ferdig manus og planlagt omtrent hvordan vi skulle filme de ulike scenene. Da gjenstod det bare å avtale med skuespillere, da vi har fire roller i filmen vår. Vi fikk avtalt med noen i helgen, men siden ikke alle var sikre hadde vi backup-skuespillere. Problemet er at vi måtte filme i skoledagen, og da har folk som regel sine egne ting å holde på med. Dette kræsjet med filmen vår så plutselig hadde vi ingen skuespillere. Vi fikk skuespillere til slutt, men da måtte vi filme på skolen. Dette er egentlig ikke et problem for oss, fordi handlingen kan passe inn med skolen som location. Det har ikke aller mest å si for historien vår, og vi kunne ikke hatt utescener uansett pga været. Vi hadde egentlig planer om å filme på mandag, 21. oktober, men ingen kunne altså da.

På mandag booket vi og gjorde klart utstyret, som var kamerastativ, hjul til stativet, reflektor, mikrofon, boom og lydopptaker. Det tok lang tid å fikse alt, for eksempel lyd. I dag når vi filmet måtte vi bruke mikrofonen på speilreflekskamera, fordi vi verken kunne bruke mikrofonen eller lydopptakeren. Vi skulle også ha en kjøring i filmen, derfor booket vi hjul til stativet. Vi fikk vite at det ikke ville være bra og de hjulene ikke egentlig er laget til det, så derfor droppet vi det.

Det gikk litt tid før vi fikk startet med å filme, fordi det var vanskelig å finne location på skolen. To ganger hadde vi gjort klart alt, med rekvesitter og kamerainstillinger, men måtte gå fordi noen andre skulle ha det grupperommet. Selv om det var helt annerledes location, fikk vi det noenlunde likt vinklene fra storyboardet. Jeg er altså kameramann, og har ansvaret for å ha med kamera og filme. Kim er regissør, så derfor samarbeider vi litt med hvordan bildeutsnittet og kameravinkler skal være. Vi valgte å filme med speilreflekskamera, fordi vi kjenner det bedre enn filmkamera, og får gjerne derfor bedre resultat av det. Ingen av oss har spesielt erfaring med å lage film eller å filme i det hele tatt, men vi lærer jo mer hver gang vi gjør det. Vi fikk ikke tid til å filme alt i dag, så resten skal vi filme imorgen.

Kvaliteten på opptakene vi tok i dag er helt greie, og størrelsen og filformatet er riktig stilt inn. Jeg passet veldig på at ikke bildet skulle bli skevt, for det kan være veldig forstyrrende og oppleves som støy. De holder seg til inne i skolen, hvor det naturligvis er veldig mange linjer på kryss og tvers. Vateret på kamerastativet var et veldig nyttig hjelpemiddel. Jeg brukte normalperspektiv, totalbilde, halvnært bilde og nærbilde. Ingen av oss visste noe om hvitbalanse når det gjat filming med speilreflekskamera, så derfor stilte det seg inn av seg selv. Når vi ser på opptakene etterpå er det litt gulskjær, men det kan vi f. eks. redigere i etterkant.

Vi har hatt en del uflaks når det gjelder denne oppgaven, som skuespillere og mikorofonen/lydopptakeren, vi merket stresset spesielt i dag. Gunnen til det tror jeg er blant annet at vi ikke er vant til å lage en slik film, også er vi i tillegg bare tre på gruppen. Jeg forstår at det trengs veldig god planlegging og effektive arbeidstimer, men i denne sammenhengen mener jeg at det ikke er vår feil. Vi hadde planlagt filmen godt, og leverte manuset før fristen. Det at skuespillere ikke kan likevel og at utstyr svikter og det ikke er flere igjen, kan ikke vi noe for. Selv om vi har fordelt oppgaver til hver av oss, så hjelper vi hverandre med ting vi ikke får til. Selv om det er ting som ikke har gått eller går så bra, så eg vi ganske fornøyd over innsatsen vår og det vi har klart å gjennomføre. Det som gjenstår nå er siste del av filmingen, klippe sammen opptakene og redigere det. Etter hvert vet vi hva gruppen kunne har gjort bedre, og hva hver av oss kunne gjort bedre.

Manus og storyboard

Manus

Storyboard

       

  

Filmproduksjon 14. oktober

De neste to ukene skal vi jobbe med filmproduksjon. Vi skal lage en fortelling med hovedfokus på Hollywoodmodellen, og vi kan velge mellom de ulike måtene vi kan lage det på: kortfilm, stopmotion/animasjon eller dokumentar hvor historiefortelling med filmatiske komposisjoner, utsnitt og virkemidler skal brukes. 

Vi kan være alene, i par og vi kan være maks fire. Alle skal ha en funksjon i gruppen og det er ulike oppgaver som må fordeles: regi, script, kamera og lyd. Først lager alle et manus, storyboard eller shotlist og blogger det individuelt. Gjennom hele prosessen skal vi blogge om hva vi har gjort de ulike dagene. Forarbeid og selve filmingen skal samarbeides med hele gruppa. Etterarbeid og redigering skal gjøres individuelt. Den endelige filmen skal vare i maks tre minutter, altså maks tre sider med manus. 

Det skal være en spenningsfilm som må inneholde disse punktene: 

1. Anslag
2. Konflikt
3. Løsning 
4. En protagonist med karakterutvikling
5. En antagonist 

Denne historiefortellingen skal ha fokus på manus og lys, fortellerteknikk blir viktig i denne perioden. Dramaturgi, plott, lysteknikk og bildeutsnitt er viktig for å hvordan vi som filmskapere vil uttrykke historien. Det er utrolig viktig å sette sammen alt til en sammenhengende historie og at publikum blir holde engasjerte og interesserte. 

Gjennom denne perioden skal jeg kunne:

1. Bruke fortellerteknikk til å skrive et filmmanus 
2. Bruke lyssetting som fortellerteknisk virkemiddel
3. Bruke filmatiske virkemidler som utsnitt, lyd og klipp for å fremheve hva du ønsker å fortelle

Jeg er på gruppe med Kim og Eline, og vi skal lage kortfilm. Foreløpig er planen at Kim har regi og script, Eline har lyd og jeg har kamera. Alle samarbeider med manus, planlegging og lyssetting. Jeg er da kameramann, noe som jeg ikke har vært før. Da må jeg tenke nøye gjennom bruken av bildeutsnitt, vinkler, komposisjon, fokus og kameraføring. Ulike teknikker kan brukes ekstra mye for å virkelig få fram budskapet, for eksempel hvis noen er i sjokk kan bildet zoome raskt inn på ansiktet til personen. Det gjelder å ha de kamerainnstillingene som virker mest naturlig i de bestemte situasjonene, og alt må passe sammen. Bevegelser osv. som vises fra forskjellige vinkler skal henge sammen, hvis ikke blir det hakkete og det skaper forvirring. 

Til denne oppgaven har vi en foreløpig idé til handling. Person(A) er i minibanken, taster inn PIN-koden og tar ut litt penger. Person(B) står bak og ser koden til A. A er ferdig, legger kortet og pengene i jakkelommen. B stjeler diskret kortet og pengene til A, og går til minibanken. B taster inn koden og tar ut mye penger. A merker at kortet er vekke, men finner tyven på et eller annet vis. Vi vet at vi må videreutvikle idéen, gjerne mer realistisk og alvorlig. Hovedpoenget er å skape spenning ved en konflikt og konfliktopptrapping for så å løse problemet på en god måte. Utfordringen er å lage en god historie på mindre enn 3 min som både er interessant og spennende.