Filproduksjon 25. oktober

I dag var siste frist for å levere den ferdige filmen. Alle skulle individuelt redigere og levere sin versjon av filmen, men vi får gruppekarakter på den. Jeg og gruppa mi er enige om hva som er dårlig og hva som er bra med denne filmen vår. Jeg skal skrive litt om hvordan alt har gått og hva jeg eller vi kunne ha gjort bedre.

Hovedpoenget er å skape spenning ved en konflikt og en konfliktopptrapping for så å løse problemet på en god måte. Dette skrev jeg helt i starten av prosjektet, men da hadde vi ikke en velutviklet idé. Vi kom kanskje litt sent i gang med å finne idé og skrive manus, men vi klarte det i tide. Det er lett å glemme hva oppgaven egentlig går ut på, og lage noe som ikke oppfyller kravene. I oppgaven står det:
"I denne perioden skal vi fokusere på fortellerteknikk - plott og dramaturgi samt teknikker som bruk av lys og billedutsnitt for å fokusere på hva du som filmskaper vil fortelle." og "Dere skal lage en fortelling med hovedfokus på Hollywoodmodellen."

Våres film er en slags kort versjon av Hollywoodmodellen. Anslaget handler om at begge er forelsket, konflikten er at de begge holder på med og er forelsket i samme gutt, derfor blir begge rasende. Konfliktopptrappingen er at Martine reiser seg og går vekk, handlingen blir uttypt når de kort diskuterer situasjonen og Lena prøver å snakke med henne. Spenningen øker når de halvveis løper. De vil egentlig finne gutten, men plutselig hører hun lyder. De vet ikke at det har noe med dem å gjøre, men de går inn på do for å se hva det er. Da øker spenningen, fordi det har skjedd noe nytt og vi lurer på hvem som lager lydene, samtidig som det er sammenhengene siden de hører kanskje at det er gutten deres. Det er kommet til et slags klimaks når de er inne på do og de ser typen deres og en annen gutt, komme foran dem. Vi ser reaksjonen til jentene, som skjønner hva som foregår, og da avsluttes filmen. Vi kan si at det blir en helhet i filmen fordi konflikten blir på en måte løst. Det blir en pinlig stemning til slutt, men jentene er forhåpentligvis ikke sinte på ham lenger. Det betyr at det er likevekt i fortellingen, det starter med harmoni, det utvikles en konflikt, problemet blir løst og det blir harmoni igjen. 

Filmopptakene og redigeringen

På enkelte filmopptak er det litt dårlig kvalitet. Da snakker jeg blant annet om hvitbalansen, på noen scener ble det faktisk for gult i forhold til de andre bildene og hvordan det ser ut i virkeligheten. Men ingen av oss visste hvordan man stilte hvitbalansen på filminnstillingen på speilreflekskamera. Det fant vi forresten ut dagen etterpå, da vi filmet siste delen. Jeg synes at filmen ikke ser skarp ut på alle scenene, men det er vanskelig å få helt perfekt når personene skal bevege seg mye. Noen scener er litt for mørke og er veldig prikkete, noe som er vanskelig å fikse på i etterkant. Disse tingene gjelder ikke alt sammen, men jeg ser hva som vi på gruppa og jeg om kameramann kunne ha gjort bedre.

Noen ting var jo så klart bra. Vi fulgte akseloven, jeg visste det var viktig, spesielt under dialogen. Komposisjonene fungerte fint, jeg synes det er viktig med litt varierende utsnitt og komposisjoner. Som sagt ble det en del problemer med lydutstyret, så vi måtte bruke mikorofonen på kameraet. Det ble altså litt støy i bakgrunnen, så kvaliteten på lyden i filmen sånn sett kunne vært litt høyere. Men vi hører hva de sier og andre nødvendige lyder. Vi kunne ikke gjøre noe mer enn det.

Det er noen få brå overganger mellom bildene og lyden, men ikke så mye at det forstyrrer eller forvirrer. Støyet i lydsporet er er vanskelig å få vekk, så det var ikke så mye jeg fikset på der. Når råopptaket har for gule bilder er det vanskelig å få det naturlig hvitt, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg valgte Fast Color Corrector og stilte på hvitbalansen på nesten alle bildene. For eksempel de scenene inne på doen fikk egentlig litt gulige fliser, men da fikset jeg enkelt på det i Premiere og gjode alt mer naturlig hvitt. Jeg hadde tenkt å øke kontrasten og lysstyrken, men det ble bare mer prikkete og så feil ut.

Jeg synes klippingen mellom lyd og bilde fungerte bra. Det var ikke for mange brå eller hakkete klipp, resten av klippingen opplevdes som naturlig. Ble det for brått mellom noen av lydopptakene i filmen, la jeg et svakt lydspor av støy i bakgrunnen for å få en myk overgang og at det skulle høres ut som samme opptak. Hvis en av personene noe langt i dialogenviste jeg gjerne den andre personen, bare for å variere i motivet og for å få fram uttrykket og reaksjonen til den personen som lytter. Jeg klippet også over hverandre, sånn at det ble en naturlig overgang i forhold til lyd og bilde.

Dette prosjektet har vært stressende, men vi lærer samtidig hvordan ting kan gjøres bedre og mer effektivt. Vii har lært at det kan være lurt å avtale med skuespillere tidligere enn det vi gjorde. Da hadde vi kanskje også vært på den location som vi hadde tenkt å være, men det gjorde ingenting at vi filmet på skolen. Jeg har vært litt redd for å ikke rekke å lage ferdig filmen, så jeg ble veldig imponert av at vi klarte å filme alt og dermed få en ferdig sammenhengende film. Selv om noen ikke hadde vært ferdig med sin film, måtte alle levere det de hadde før lunsj og få karakter på det. Vi har holdt alle fristene gjennom hele dette prosjektet.