Film Grafisk

Oppgaven

I to uker har vi holdt på med grafisk markedsføring av filmene vi laget. Alle skulle individuelt lage en filmplakat og et filmcover der filmsjanger og målgruppe kommer tydelig fram. Først måtte alle lage 5 idéer for så godkjenning for en idé før vi kunne lage digitale skisser. Vi måtte bare bruke egenproduserte bilder og/eller illustrasjoner og vi måtte ha med spesiell info om f. eks. regissør, kameramann og lydmann.

Det er viktig at plakaten og forsiden på DVD-coveret får fram det vesentlige i filmen, det er vanlig at hovedpersonen(e) er i fokus. Tittelen må også være godt synlig og vekke oppmerksomhet. Det er gjerne en fengende tittel som er lett å huske. På baksiden av coveret står det gjerne et kort handlingsreferat i tillegg til bilder i fra filmen. På både plakaten og coveret nevner de hvem som er regissør, skuespillere, foto, lyd, manus, script, osv. Det er vanlig å ha dette skrevet i små tett skrift, mens regissør og/eller manusforfatter og viktige skuespillere står også i en større skrift for seg for å få fram dette. 

Et kjennetegn på filmplakat er at det skal tiltrekke seg oppmerksomhet, for eksempel så bør de i god fart kunne legge merke til plakaten. Det har alt å si hvordan du kombinerer bildet med teksten, og farger og lys har veldig mye og si. Hvis det er mye svart i plakaten og en lys ting i midten er det veldig lett å legge merke til. Da har du oppnådd målet om markedsføringen, folk legger faktisk merke til plakaten og filmen. 

Skisser

Jeg lagret etter hvert som jeg forandret på skissene, så jeg kan se på utviklingen etter på. Jeg valgte å gå for grafisk, for vi tok ikke bilde under innspillingen. Da hadde det vært lettere, siden skuespillerne bør jo se lik ut i filmen og på plakaten. I filmen er det en del rødt (f. eks. sofa og vegger), så jeg synes det passet. Det røde står for kjærlighet, og det gule skaper kontrast til det røde og symboliserer samtidig hat og misunnelse. 

Aller først måtte vi komme på minst 5 ulike ideer, jeg tegnet da råskisser til ideene. Vi måtte velge ut en av ideene og jobbe videre med. Lærerne godkjente ideene og jeg gikk videre til å lage digitale skisser. 

Persona(er)

Målgruppen for filmen vår er jenter og gutter (helst jenter) mellom 13-18 år som gjerne bor nærme en by. Siden det er ungdom, går de enten på ungdomsskolen eller videregående. Noen har gjerne en jobb ved siden av skolen og har en månedlig inntekt mellom 1000 og 5000 kr. 

Det er både kjærlighet, komedie og drama i filmen, noe som passer veldig godt for ungdom som har eller vil ha kjæreste. Det er ikke egentlig noe dyp eller vanskelig handlig, så derfor er det lett å forstå hva som skjer og egner seg godt for de som helst vil se på noe underholdende. Målgruppen, som er ungdom, foretrekker filmer som gir godt humør og som de kan se sammen med venner. Målgruppen interesserer seg for film, tv, musikk og liker å være med venner og gjerne snakke om gutter. 

Noen har også mange teknologiske utstyr, som smarttelefon, bærbar datamaskin, kamera og nettbrett, men det er helst de eldste i målgruppen. Det er altså en typisk ungdom i dag. 

3 persona(er) til filmen vår: 

• Tara er 13 år, bor på Forus og går på Gautesete ungdomsskole. På fritiden spiller hun håndball og er mye med venner. Hun liker å ha det gøy, ser mye på komedier, har filmkvelder med vennene sine og liker å shoppe. Hun er har mange venner på skolen og synes det er viktig å være så ærlig og snill som man kan. Hun eier ikke mye teknologisk utstyr selv, men hun ser på fjernsyn hjemme, bruker den stasjonære datamaskinen til å være på sosiale medier og har en liten mobiltelefon.

• Lise er 15 år, bor på Gausel og går på Hinna ungdomsskole. Hun har en kjæreste som hun tilbringer mye tid sammen med. Ellers er hun mye med familie og venner. Hun elsker å se på film i alle sjangre, men helst komedie eller noe med kjærlighet. Hun trener ofte med kjæresten. Lise har en datamaskin hjemme som hun bruker til skolearbeid, film og internettsurfing. Hun har også en iphone som hun også hører musikk på.

• Johanne er 17 år, bor i Stavanger og går på Vågen videregående skole. Hun har en liten jobb og tjener ca. 2000 kr i måneden. På fritiden liker hun å være med familie og venner. Hun er ambisiøs, men elsker å bruke tid på å gjøre kjekke ting sammen med vennene sine, som shopping, jentekvelder og kino. Johanne liker film og tv veldig godt, og hun liker å ta bilder. Hun har en macbook og nettbrett til skole, film, internettsurfing og bilderedigering. Hun har en iphone med musikk, og et speilreflekskamera. 

Resultat og vurdering

Det finnes mange kule måter å lage grafiske filmplakater på, men det er vanskelig å få det perfekt. Du bør gjerne bruke viktige ting som er med i filmen. Jeg tenkte silhuetter med en gang, for da kunne jeg bare tegne over stillbildene fra filmen. Det kommer fram hvem som er hovedpersonene. Plakaten røper jo at det er de som har replikkene, og tittelen kan i den konteksten beskrive hva de sier og at de er sinte eller sjokkerte over noe. 

Rødfargen går igjen i filmen, så det synes jeg passet inn. De gule strålene passet sammen med det røde, det vekker oppmerksomhet og det beskriver kanskje at de opplever noe sjokkerende. Strålene kommer fra guttene, som er opp ned og viser bare overkroppen. Da ser det ut som om det er de jentene snakker om, og det er helt riktig. Jeg er også fornøyd over balansen i bildet og den korte og uttrykksfulle tittelen. 

Tittelen gir det komiske preget over hele plakaten, for det en kontrast til det harmoniske bildet. Siden det er snakkebobler i bildet, virker det heller ikke så seriøst. Jeg synes det reflekterer godt det komiske og dramaet i filmen. Det er ikke lett å se at det er kjærlighet innblandet i dette, så det kan være forvirrende. Men jeg vil ha fokuset på den konflikten og dramaet som oppstår. 

Coveret fungerer fint, jeg skulle gjerne ha lagt til ekstra småting for å få det mer realistisk. Jeg har heldigvis med den teksten det er krav til, og den er skrevet blant annet i typiske filmbokstaver. Jeg har også plassert og gruppert teksten fint. Tittelen er egentlig ikke for langt oppe eller nede, og navnet til skuespillerne og "produsentene" kommer tydelig frem. 

Filproduksjon 25. oktober

I dag var siste frist for å levere den ferdige filmen. Alle skulle individuelt redigere og levere sin versjon av filmen, men vi får gruppekarakter på den. Jeg og gruppa mi er enige om hva som er dårlig og hva som er bra med denne filmen vår. Jeg skal skrive litt om hvordan alt har gått og hva jeg eller vi kunne ha gjort bedre.

Hovedpoenget er å skape spenning ved en konflikt og en konfliktopptrapping for så å løse problemet på en god måte. Dette skrev jeg helt i starten av prosjektet, men da hadde vi ikke en velutviklet idé. Vi kom kanskje litt sent i gang med å finne idé og skrive manus, men vi klarte det i tide. Det er lett å glemme hva oppgaven egentlig går ut på, og lage noe som ikke oppfyller kravene. I oppgaven står det:
"I denne perioden skal vi fokusere på fortellerteknikk - plott og dramaturgi samt teknikker som bruk av lys og billedutsnitt for å fokusere på hva du som filmskaper vil fortelle." og "Dere skal lage en fortelling med hovedfokus på Hollywoodmodellen."

Våres film er en slags kort versjon av Hollywoodmodellen. Anslaget handler om at begge er forelsket, konflikten er at de begge holder på med og er forelsket i samme gutt, derfor blir begge rasende. Konfliktopptrappingen er at Martine reiser seg og går vekk, handlingen blir uttypt når de kort diskuterer situasjonen og Lena prøver å snakke med henne. Spenningen øker når de halvveis løper. De vil egentlig finne gutten, men plutselig hører hun lyder. De vet ikke at det har noe med dem å gjøre, men de går inn på do for å se hva det er. Da øker spenningen, fordi det har skjedd noe nytt og vi lurer på hvem som lager lydene, samtidig som det er sammenhengene siden de hører kanskje at det er gutten deres. Det er kommet til et slags klimaks når de er inne på do og de ser typen deres og en annen gutt, komme foran dem. Vi ser reaksjonen til jentene, som skjønner hva som foregår, og da avsluttes filmen. Vi kan si at det blir en helhet i filmen fordi konflikten blir på en måte løst. Det blir en pinlig stemning til slutt, men jentene er forhåpentligvis ikke sinte på ham lenger. Det betyr at det er likevekt i fortellingen, det starter med harmoni, det utvikles en konflikt, problemet blir løst og det blir harmoni igjen. 

Filmopptakene og redigeringen

På enkelte filmopptak er det litt dårlig kvalitet. Da snakker jeg blant annet om hvitbalansen, på noen scener ble det faktisk for gult i forhold til de andre bildene og hvordan det ser ut i virkeligheten. Men ingen av oss visste hvordan man stilte hvitbalansen på filminnstillingen på speilreflekskamera. Det fant vi forresten ut dagen etterpå, da vi filmet siste delen. Jeg synes at filmen ikke ser skarp ut på alle scenene, men det er vanskelig å få helt perfekt når personene skal bevege seg mye. Noen scener er litt for mørke og er veldig prikkete, noe som er vanskelig å fikse på i etterkant. Disse tingene gjelder ikke alt sammen, men jeg ser hva som vi på gruppa og jeg om kameramann kunne ha gjort bedre.

Noen ting var jo så klart bra. Vi fulgte akseloven, jeg visste det var viktig, spesielt under dialogen. Komposisjonene fungerte fint, jeg synes det er viktig med litt varierende utsnitt og komposisjoner. Som sagt ble det en del problemer med lydutstyret, så vi måtte bruke mikorofonen på kameraet. Det ble altså litt støy i bakgrunnen, så kvaliteten på lyden i filmen sånn sett kunne vært litt høyere. Men vi hører hva de sier og andre nødvendige lyder. Vi kunne ikke gjøre noe mer enn det.

Det er noen få brå overganger mellom bildene og lyden, men ikke så mye at det forstyrrer eller forvirrer. Støyet i lydsporet er er vanskelig å få vekk, så det var ikke så mye jeg fikset på der. Når råopptaket har for gule bilder er det vanskelig å få det naturlig hvitt, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg valgte Fast Color Corrector og stilte på hvitbalansen på nesten alle bildene. For eksempel de scenene inne på doen fikk egentlig litt gulige fliser, men da fikset jeg enkelt på det i Premiere og gjode alt mer naturlig hvitt. Jeg hadde tenkt å øke kontrasten og lysstyrken, men det ble bare mer prikkete og så feil ut.

Jeg synes klippingen mellom lyd og bilde fungerte bra. Det var ikke for mange brå eller hakkete klipp, resten av klippingen opplevdes som naturlig. Ble det for brått mellom noen av lydopptakene i filmen, la jeg et svakt lydspor av støy i bakgrunnen for å få en myk overgang og at det skulle høres ut som samme opptak. Hvis en av personene noe langt i dialogenviste jeg gjerne den andre personen, bare for å variere i motivet og for å få fram uttrykket og reaksjonen til den personen som lytter. Jeg klippet også over hverandre, sånn at det ble en naturlig overgang i forhold til lyd og bilde.

Dette prosjektet har vært stressende, men vi lærer samtidig hvordan ting kan gjøres bedre og mer effektivt. Vii har lært at det kan være lurt å avtale med skuespillere tidligere enn det vi gjorde. Da hadde vi kanskje også vært på den location som vi hadde tenkt å være, men det gjorde ingenting at vi filmet på skolen. Jeg har vært litt redd for å ikke rekke å lage ferdig filmen, så jeg ble veldig imponert av at vi klarte å filme alt og dermed få en ferdig sammenhengende film. Selv om noen ikke hadde vært ferdig med sin film, måtte alle levere det de hadde før lunsj og få karakter på det. Vi har holdt alle fristene gjennom hele dette prosjektet.

Snart ferdig

I går, onsdag 23. oktober, fikk vi filmet resten av filmen. Det var veldig stressende, for vi trengte de to samme skuespillerne som dagen før i tillegg til to nye, men det gikk veldig fint og vi klarte å gjennomføre det. Vi var bare to bak kamera, så vi måtte fordele rollene litt annerledes. Vi har jo ikke lyd uansett, så det var ikke et problem sånn sett.

Vi hadde veldig liten tid på oss, så vi kunne ikke filme fra så mange vinkler som vi kanskje hadde tenkt. Vi måtte filme mange ganger fra samme vinkel og det tok tid, men når jeg ser på opptakene, så fungerer det bra. Vi bak kamera fant ut hvor kamera burde stå i forhold til handlingen og situasjonene som skjer. Jeg som kameramann måtte tenke litt ekstra på komposisjonene, det gylne snitt og linjene. Scenen hvor guttene kommer ut av doen filmet vi til slutt for seg selv. Dette klippet vi sammen med de andre opptakene, og det ser helt naturlig ut, det ser ut som alle fire faktisk er på doen samtidig.

Når jeg klipper alt sammen, synes jeg at det fungerer bra, for eksempel at bevegelsene går i hverandre. Kontinuitet er viktig å tenke på når en filmer, sånn at den som ser filmen opplever en sammenheng mellom de ulike bildene. Jeg oplevde ikke det som vanskelig å få til, for det er bare å se for seg hvordan dialogen vil se ut når vi klipper det sammen til slutt. Hvis vi ikke plasserer kamera på samme av 180-gradersaksen, vil det bli aksebrudd, noe man helst vil unngå ved en dialog. Da blir det stor forvirring og folk vil tro at de har byttet plass. Nå gjenstår det bare å klippe og redigere filmen ferdig.

Prosessen så langt

Denne oppgaven har vært ganske hektisk og stressende, blant annet fordi noen ting ikke gikk som planlagt. På fredag hadde vi laget ferdig manus og planlagt omtrent hvordan vi skulle filme de ulike scenene. Da gjenstod det bare å avtale med skuespillere, da vi har fire roller i filmen vår. Vi fikk avtalt med noen i helgen, men siden ikke alle var sikre hadde vi backup-skuespillere. Problemet er at vi måtte filme i skoledagen, og da har folk som regel sine egne ting å holde på med. Dette kræsjet med filmen vår så plutselig hadde vi ingen skuespillere. Vi fikk skuespillere til slutt, men da måtte vi filme på skolen. Dette er egentlig ikke et problem for oss, fordi handlingen kan passe inn med skolen som location. Det har ikke aller mest å si for historien vår, og vi kunne ikke hatt utescener uansett pga været. Vi hadde egentlig planer om å filme på mandag, 21. oktober, men ingen kunne altså da.

På mandag booket vi og gjorde klart utstyret, som var kamerastativ, hjul til stativet, reflektor, mikrofon, boom og lydopptaker. Det tok lang tid å fikse alt, for eksempel lyd. I dag når vi filmet måtte vi bruke mikrofonen på speilreflekskamera, fordi vi verken kunne bruke mikrofonen eller lydopptakeren. Vi skulle også ha en kjøring i filmen, derfor booket vi hjul til stativet. Vi fikk vite at det ikke ville være bra og de hjulene ikke egentlig er laget til det, så derfor droppet vi det.

Det gikk litt tid før vi fikk startet med å filme, fordi det var vanskelig å finne location på skolen. To ganger hadde vi gjort klart alt, med rekvesitter og kamerainstillinger, men måtte gå fordi noen andre skulle ha det grupperommet. Selv om det var helt annerledes location, fikk vi det noenlunde likt vinklene fra storyboardet. Jeg er altså kameramann, og har ansvaret for å ha med kamera og filme. Kim er regissør, så derfor samarbeider vi litt med hvordan bildeutsnittet og kameravinkler skal være. Vi valgte å filme med speilreflekskamera, fordi vi kjenner det bedre enn filmkamera, og får gjerne derfor bedre resultat av det. Ingen av oss har spesielt erfaring med å lage film eller å filme i det hele tatt, men vi lærer jo mer hver gang vi gjør det. Vi fikk ikke tid til å filme alt i dag, så resten skal vi filme imorgen.

Kvaliteten på opptakene vi tok i dag er helt greie, og størrelsen og filformatet er riktig stilt inn. Jeg passet veldig på at ikke bildet skulle bli skevt, for det kan være veldig forstyrrende og oppleves som støy. De holder seg til inne i skolen, hvor det naturligvis er veldig mange linjer på kryss og tvers. Vateret på kamerastativet var et veldig nyttig hjelpemiddel. Jeg brukte normalperspektiv, totalbilde, halvnært bilde og nærbilde. Ingen av oss visste noe om hvitbalanse når det gjat filming med speilreflekskamera, så derfor stilte det seg inn av seg selv. Når vi ser på opptakene etterpå er det litt gulskjær, men det kan vi f. eks. redigere i etterkant.

Vi har hatt en del uflaks når det gjelder denne oppgaven, som skuespillere og mikorofonen/lydopptakeren, vi merket stresset spesielt i dag. Gunnen til det tror jeg er blant annet at vi ikke er vant til å lage en slik film, også er vi i tillegg bare tre på gruppen. Jeg forstår at det trengs veldig god planlegging og effektive arbeidstimer, men i denne sammenhengen mener jeg at det ikke er vår feil. Vi hadde planlagt filmen godt, og leverte manuset før fristen. Det at skuespillere ikke kan likevel og at utstyr svikter og det ikke er flere igjen, kan ikke vi noe for. Selv om vi har fordelt oppgaver til hver av oss, så hjelper vi hverandre med ting vi ikke får til. Selv om det er ting som ikke har gått eller går så bra, så eg vi ganske fornøyd over innsatsen vår og det vi har klart å gjennomføre. Det som gjenstår nå er siste del av filmingen, klippe sammen opptakene og redigere det. Etter hvert vet vi hva gruppen kunne har gjort bedre, og hva hver av oss kunne gjort bedre.

Manus og storyboard

Manus

Storyboard

       

  

Filmproduksjon 14. oktober

De neste to ukene skal vi jobbe med filmproduksjon. Vi skal lage en fortelling med hovedfokus på Hollywoodmodellen, og vi kan velge mellom de ulike måtene vi kan lage det på: kortfilm, stopmotion/animasjon eller dokumentar hvor historiefortelling med filmatiske komposisjoner, utsnitt og virkemidler skal brukes. 

Vi kan være alene, i par og vi kan være maks fire. Alle skal ha en funksjon i gruppen og det er ulike oppgaver som må fordeles: regi, script, kamera og lyd. Først lager alle et manus, storyboard eller shotlist og blogger det individuelt. Gjennom hele prosessen skal vi blogge om hva vi har gjort de ulike dagene. Forarbeid og selve filmingen skal samarbeides med hele gruppa. Etterarbeid og redigering skal gjøres individuelt. Den endelige filmen skal vare i maks tre minutter, altså maks tre sider med manus. 

Det skal være en spenningsfilm som må inneholde disse punktene: 

1. Anslag
2. Konflikt
3. Løsning 
4. En protagonist med karakterutvikling
5. En antagonist 

Denne historiefortellingen skal ha fokus på manus og lys, fortellerteknikk blir viktig i denne perioden. Dramaturgi, plott, lysteknikk og bildeutsnitt er viktig for å hvordan vi som filmskapere vil uttrykke historien. Det er utrolig viktig å sette sammen alt til en sammenhengende historie og at publikum blir holde engasjerte og interesserte. 

Gjennom denne perioden skal jeg kunne:

1. Bruke fortellerteknikk til å skrive et filmmanus 
2. Bruke lyssetting som fortellerteknisk virkemiddel
3. Bruke filmatiske virkemidler som utsnitt, lyd og klipp for å fremheve hva du ønsker å fortelle

Jeg er på gruppe med Kim og Eline, og vi skal lage kortfilm. Foreløpig er planen at Kim har regi og script, Eline har lyd og jeg har kamera. Alle samarbeider med manus, planlegging og lyssetting. Jeg er da kameramann, noe som jeg ikke har vært før. Da må jeg tenke nøye gjennom bruken av bildeutsnitt, vinkler, komposisjon, fokus og kameraføring. Ulike teknikker kan brukes ekstra mye for å virkelig få fram budskapet, for eksempel hvis noen er i sjokk kan bildet zoome raskt inn på ansiktet til personen. Det gjelder å ha de kamerainnstillingene som virker mest naturlig i de bestemte situasjonene, og alt må passe sammen. Bevegelser osv. som vises fra forskjellige vinkler skal henge sammen, hvis ikke blir det hakkete og det skaper forvirring. 

Til denne oppgaven har vi en foreløpig idé til handling. Person(A) er i minibanken, taster inn PIN-koden og tar ut litt penger. Person(B) står bak og ser koden til A. A er ferdig, legger kortet og pengene i jakkelommen. B stjeler diskret kortet og pengene til A, og går til minibanken. B taster inn koden og tar ut mye penger. A merker at kortet er vekke, men finner tyven på et eller annet vis. Vi vet at vi må videreutvikle idéen, gjerne mer realistisk og alvorlig. Hovedpoenget er å skape spenning ved en konflikt og konfliktopptrapping for så å løse problemet på en god måte. Utfordringen er å lage en god historie på mindre enn 3 min som både er interessant og spennende. 

Filmteori

Denne uken skal vi ha repitisjon om film og kamerateknikker. Vi har også fått en øvingsoppgave der vi skal lage en kortfilm på 30 sek. med minst 10 ulike innstillinger med flest nærbilder hvor vi forteller en liten historie. Vi ble delt inn i grupper på tre og fire, og dette er min gruppe:

Lina: Regi, sjef og siste ord

Justin: Kameramann

Paula: Skuespiller A

Geir M: Skuespiller B

Situasjon: Skuespiller A har en telefon (eller annen gjenstand - brus, snus, Mac etc. ) som ikke virker  -  A ser at B har samme telefon -  A stjeler telefonen til B men blir oppdaget. B springer etter A som ender med å bli tatt igjen - C ser på og har en telefon som virker. 

Location: Vågen VGS. To sofabenker og et bord i mellom, og en korridor. 

Rekvisitter: To(tre?) mobiler og et par skolebøker.  

Utstyr: Kamera og stativ

Lyd: Vi legger til effektlyder og musikk etterpå

Nedenfor er en skisse av shotlist

Scene	Location	Handling	Utsnitt	Skuespiller	Notater
1	Sofa og bord	A og B sitter i sofaene	Total	A og B
2		A holder på m/mobilen	Bak skulderen(Nær)	A
3		Vanlig ansiktsuttrykk	Ansiktet/hele hodet (NÆ)	A
4		A trykker på mobilen, men den skrur seg ikke på	Mobilen (UNÆ)	A
5		Litt bekymret ansiktsuttrykk	Ansiktet/hele hodet (NÆ)	A
6		Flytter blikket fra mobilen til B	Overkroppen(HNÆ)	A
7		B holder på med mobilen	Overkroppen til B (HNÆ)	B
8		B legger fra seg mobilen på bordet	Mobilen (UNÆ)	B
9		B leser i skolebøker (mobilen ligger på bordet)	Bak skulderen til A (HNÆ) Vi ser både B, mobilen på bordet og skulderen til A	A og B
10		Begynner å lene seg fram(klipp vekk i starten)	Øynene til A (UNÆ)	A
11		A lener seg fram mot B sin mobil	Kroppen til A (HNÆ/HTOT)	A
12		A tar mobilen til B	Hånden til A som tar B sin mobil(UNÆ)	A
13		A springer vekk med mobilen	Viser begge(TOT)	A
14		I bakgrunnen ser vi A løper vekk fra B. B løfter hodet.	Bak skulderen til B (NÆ)	A og B
15		B reiser seg for å løpe etter A	Person B forfra (HNÆ/HTOT)	B
16	Korridor	B løper etter A	TOT/HTOT	A og B
17		B tar igjen A	TOT/HTOT	A og B
18		C står ved siden av og ser på	C (Kanskje A og B i bakgrunnen) (HNÆ)	C (A og B?)
19		C skrur på sin mobil (den virker)	Mobil (UNÆ)	C
20		A og B stopper. Ser på C sin mobil	A og B (HNÆ)	A og B	?

Etter hvert som vi filmer kan småting bli forandret hvis vi finner ut at det er den beste løsningen.